tirsdag 27. februar 2018



VI MØTER DE VI SKAL MØTE..

Jeg tror at vi møter de menneskene som vi trenger å møte for vår egen personlige utvikling. Fordi de skal lære oss noe..Jeg snakker om mennesker som kommer nærmere inn på oss enn bekjente vi møter på butikken..

Og ja..noen av de vi møter kan dra frem de verste sidene i oss. Noen mennesker vi møter kan også dra frem de beste sidene våre. Noen drar frem de sårbare sidene. De kan løfte oss fordi vi akkurat da trenger det. Eller de kan få oss til å se vår egen urimelighet, få oss til å tenke om igjen, ved å gi oss en åndelig high five..i trynet. 

Noen av oss møter også narcissister og psykopater som tråkker oss så langt ned som noen kan komme. Som igjen lærer oss mye, dersom vi velger å se det slik. Vi kan lære å se verdien i oss. Selv om slike mennesker kanskje stjeler fra oss akkurat det. Jeg tror at jo mer komplisert og utfordrende forhold/bekjentskap til andre mennesker, jo mer lærer du. Om deg selv. 

Så lenge du klarer å se det på den måten. Og skjønner at det er deg selv du må belære og ikke falle for fristelsen å prøve å belære eller forandre andre mennesker..

Til sommeren nå, er det 2 år siden jeg ble skilt. Jeg var seriøst langt nede da det skjedde. I ettertid er jeg flau over å tenke på at noen følte de måtte holde ut med meg uten å være glad i meg. Hvor lenge pågikk den torturen, liksom? Stakkars mann. 

Jeg gikk selvsagt rett i kjelleren. Jeg har jo vært ute mange stormer før. Men her måtte jeg virkelig konsentrere meg om å puste. Følelser forsvant selvsagt umiddelbart så kjærlighetssorg slapp jeg. Men sorg over å miste det jeg trodde var ekte. Sorg over å ha vært godtroende. Sorg over å bli ført bak lyset. Erstattet. Ikke strekke til. Ikke være bra nok. Ikke være pen nok. Sorg over å miste selvbildet. Sorg over å måtte se tilbake på mange år som tidligere var gode minner og lykkelige stunder. De gikk i oppløsning i ei grå sky. De var jo bare et skuespill så det var plutselig ikke ekte lenger. Hvilket år startet skuespillet? Tanker tanker tanker. Hodestups ned fra min perfekte rosa sky, skamslått av fallet satt jeg der med den ekle smaken av galle i munnen. Og jeg lærte. Jeg erfarte. Jeg ble klok. 

Bare 1 måned senere traff jeg et menneske som jeg tror det var meningen at jeg skulle møte. Helt tilfeldig møtte jeg denne mannen. Jeg var ikke på utkikk heller. Jeg var fortsatt i sorg. Men han dukket opp som om det var skjebnene. Og han løftet meg til himmelen. Langt over alle rosa skyer jeg hadde levd på tidligere.Vi visste at det ikke kunne bli oss, pga omstendigheter, bosted, avstander og det at han kunn jobbet midlertidig i kommunen her. Men han ga meg et helt halvt år. Et helt halvt år med himmelsk healing. 

Jeg blomstra opp, trente, slanket meg, skinte som ei sol, hele sommeren og høsten i fjor. Pga dette forholdet som ga meg så utrolig mye. Han ga meg masse komplimenter. Fordi han mente det, men også fordi han visste at jeg trengte det. Han syns jeg var vakker. Tenk det da. Han syns at JEG var vakker. Helt utrolig. Og enda merkeligere, han brydde seg ikke om mine arr på kroppen. Arrene som gjør meg så utrolig sårbar og som gjør at jeg vegrer meg for å innlate meg med menn. Arrene etter brystreduksjon. Arr etter andre inngrep. Slikt gjør noe med en kvinne. Men han brydde seg ikke om arr eller noe! Han såg de ikke.Jeg har aldri opplevd en sånn trygghet før.

Han var og er en følsom og utrolig fin fyr. Og jeg var nok skikkelig forelsket. Det var deilig og det var medisin for meg. Jeg lærte så mye om meg sjøl. Takket være han. Han vil alltid ha en plass i hjertet mitt. Han var min reddende engel. Så når dagen kom og han måtte reise, så var jeg mer robust og klar for å gå videre rakrygget enn noen gang. Sjøl om det ble et sorgens kapittel å se han dra, så var det med godhet i hjertet jeg sa farvel. Jeg prøvde å ikke tenke at jeg ble forlatt. Igjen. For dette visste vi ville komme. Så jeg var utrolig takknemlig for den tiden jeg hadde fått. Og jeg har ingen bitterhet mot skjebne eller mann fordi han dro. 

Så for de som gikk rundt og sa at nå måtte man bare passe på mennene sine for nå var Eva på hugget etter mannfolk når jeg blomstret som aller best like etter skilsmissen, beklager å måtte skuffe dere med feil antagelse..igjen. For slik var det altså ikke.Jeg blomstret fordi jeg hadde the time of my life. Jeg blomstret fordi jeg for første gang i mitt liv! ble oppvartet på en måte jeg aldri før hadde blitt. Sorry til mine FÅ ekser. Så jeg var veldig lite singel det halvåret. 

Jeg bare deler ikke kjæresteting eller forhold på facebook ever again! Ingen kjærest får skrive ❤ og savner min kjære kone høyere enn himmelen-kliss på min facebook igjen. Heller spiller jeg singel til jeg dør. Og det syns jeg at jeg gjør ganske godt. Spiller singel altså..ikke dør.. ;)  

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg lærte at der faktisk finnes menn der ute som ser oss for den vi er inni oss. Som ikke bryr seg om de arr en måtte ha etter livets opplevelser. Takket være han så har jeg fremdeles troen på menn. De vokser nok ikke på trær disse mannfolka, men de finnes et sted der ute. Og pga den erfaringen jeg fikk, så er jeg enda mer sikker på at vi møter den vi skal møte her i livet. Fordi vi skal lære noe som vi skal vokse på som menneske. Noe om livet. Noe om oss selv. Kanskje er det vi som er hjelpemiddelet til lærdom for noen andre. Livet i en evig sirkel.

Så tenk på det når du møter folk du ikke kan fordra eller bare fyker i tottene på. Du skal lære noe av det. Og de skal lære av deg. Og tenk på det om du blir singel. At der finnes en som passer deg. Du må kanskje vente en stund og lete i noen høystakker og trær, men han er der. Den personen som bygger deg opp fremfor å tråkke deg ned. Som gir deg fine kompliment istedenfor å nyte å håne deg. Istedenfor å servere deg hans negative syn på deg, gjerne i påhør av andre i sosiale lag. Fint servert på et skittent fat, etter x antall øl eller sprit.

Min konklusjone er ganske god. Forandre andre enn deg selv, det kan du faktisk ikke gjøre. Alt du kan og bør gjøre er å ta vare på deg selv. Om du ikke har en som løfter deg, så finn en som gjør det. Finn han som ser deg og får deg til å skinne. For du er en stjerne som fortjener å skinne for den du er. 

Og aller viktigst! Tilgi deg selv. Men tilgi også den som såret deg. Den som ikke engang er lei seg for det. For det er den ultimate styrke! 

Eva Kristin

søndag 25. februar 2018

VANDRING I EN FRUKTHAGE



Jeg tror ikke noen skal misunne de single. Det er ikke så fantastisk som du tror. Frihet er et ord med mange betydninger. Alle bør være fri. Men singel-frihet er ikke alltid det som gjør deg til et bedre eller lykkeligere menneske. Og slik det er blitt i dag, med alle tilbud man får på nett-dating så tror jeg man vil kjenne jaget mer slitsomt..Mens noen kanskje bli overveldet av det å være ettertraktet. Resultatet er at du kanskje stadig vil se deg over skuldra etter noe bedre..

Og du får jo frukthagen servert på et fat. Deilige frukter all over. Hvorfor velge bare en? Jeg tror at ulempen med nett-dating for mange er at de blir som barn i en godtebutikk.. at man lett kan miste fokus når man får for mange tilbud..Man går seg vill i skogen. Hva var det du i utgangspunktet ønsket? En stabil trofast partner å bli gammel sammen med? Helst før du blir så gammel at ingen vil ha deg? Kanskje bør man da stoppe opp litt og bruke tid på et menneske før man hopper til neste. Kjemi kommer ikke umiddelbart..Kjemi og følelser trenger tid..Men hvis du stadig ser deg over skuldrene etter noe bedre, så klarer du ikke å kjenne på følelser i det hele tatt. 

Det er lett å kjøre seg fast i spor. Det er lett å henge seg opp i bagateller. Det er lett å falle for feil kvaliteter. Det er lett å ignorere noen med bare et sveip..et menneske som ganske sikkert kan være THE ONE men som valgte feil bilde å presentere seg med..sveipes til venstre..til venstre for leftovers. Et menneske som kunne gjort deg godt, som kunne løfta deg fremfor å tråkke deg ned..som kunne vært trofast fremfor å svikte deg..en som var det motsatte av de du tidligere hadde fått smertelig erfare..Men bildet han eller hun valgte ble feil for deg der og da..eller teksten mennesket skrev om seg selv slo ikke helt an..så fingeren sveiper ...kanskje litt for raskt.. Og kanskje kommer det en kjekkere mann eller ei lekrere beibs hvis du bare sveiper til venstre? Det er viktig å stadig se etter noe bedre, ikke sant? Det er det som gjør deg lykkelig..tror du. 

Men kanskje er det samfunnet som har påvirket oss dithen at vi glemmer hva som er viktig..Det fokuseres på skjønnhet utenfra.. Man skal ha jobb og eget bosted..Det skal være solbrun slank og arrfri kropp,  trutmunn og øyen-vipper så lange som rompa på en hest og karene bør ha sjarm og høyde, klatra kilimanjaro og helst ha hoppa fra fly i tillegg til å ha ei lommebok som tåler å åpnes i full orkan. Kanskje slike personligheter hører sammen. Men jeg velger å tro at det finnes de som ser at de indre kvaliteter teller mest in the end. 

Jeg kjenner faktisk at jeg dør litt når jeg ser hva mennesker driver med..det har tatt tid for meg å våge å slippe noen innpå meg..Men nå som jeg våger å treffe andre og hiver meg utpå glattisen, så syns jeg det kjennes ut mer som et fesjå! Jeg venter bare på at noen skal løfte leppene mine og se på kvaliteten på tennene mine og løfte beina mine og bøye de hit og dit for å teste hvor myk jeg er..mens de går rundt meg og beskuer meg og vurderer arrene mine her og der og prater lavmælt og helt sikkert tenker: who the fuck kjørte på henne da? 

Men heldigvis kan man velge å være en del av det. Man kan satse på å treffe the one i køen på Rema eller hos venner.. Man kan også velge å tenke annerledes..Man kan velge hva man syns er viktig å vektlegge hos et menneske man vil dele fremtiden med. Og jeg tror der finnes mennesker som vet hvilke kvaliteter som virkelig betyr noe..Hvis man bare vet hvilket tre man skal lete oppi.



Eva Kristin

søndag 11. desember 2016

Hvor går veien herfra.....






You want to know where we go from here.
So many roads, but none that seem clear.
Is what we have enough to last a whole life through?
Who knows? Baby, who knows?

So you're asking me 'what do we do'?
'Cause time moves so fast, and the chances seem so few.
Is it too much to think that we could have it all?
Who knows? We may never know.

But if I were you I'd promise to live life for all it's worth.
Take all that you've been given and leave your mark upon this earth.
Trust your heart to show you everything you'll ever need.
And if I were you, I'd fall in love with me.

So hold me close, I'll kiss away your fears.
I won't promise the moon, but I promise to be here.
And what if together it gets better everyday?
Who knows? We may never know...

But if I were you I'd promise to live life for all its worth.
Take all that you've been given and leave your mark upon this earth.
Trust your heart to show you everything you'll ever need.
And if I were you, I'd fall in love with me.

If I were you, I'd fall in love with me.



tirsdag 6. september 2016

Jeg er den jeg er...



Jeg er den jeg er og jeg er sterk nok til å stå for den jeg er. 

Jeg liker å se bra ut og kle meg feminint. Jeg liker å være kvinne. Jeg er sensuell. Og jeg er ekte. Jeg er selvstendig og en fighter. Jeg er sterk og sta. Jeg klarer meg selv men liker alikevel å bli tatt vare på. Jeg er litt gammeldags i tankesettet. Jeg liker at menn skal ta vare på sin kvinne. Jeg liker tanken på å bli beskyttet av en sterk mann. På samme tid føler jeg at en kvinne skal ta vare på mannen sin slik hun kan det best. Om det provoserer deg, så stay away..

Jeg liker ikke drama og holder meg unna det. Slikt gir bare energitap. Jeg blir gjerne med på en diskusjon, gjerne en heftig en også, men jeg skyr konflikter og krangler for jeg vil helst ha ro i livet mitt. Det er dessuten helt unødvendig å krangle. Om du er uenig i det, så stay away... 

Jeg vil reflektere. Jeg vil filosofere. Jeg vil lese. Jeg vil eksprimentere. Jeg vil reise. Jeg vil oppdage. Jeg vil undre meg over skaperverket og livet. Jeg vil omgås positive folk. De som kan tilføre meg nye impulser. De som er humørfylte. De som løfter meg. Jeg vil mye og jeg ER mye. Og jeg kan være mye mye mer! Med de rette menneskene rundt meg.. Om det skremmer deg, så stay away..


Dette er litt av meg og jeg liker å bli respektert for den jeg er. Jeg klarer ikke å spille en annen. Jeg kan ikke være noen andre fordi alle andre er nemlig tatt. Om du ikke klarer å respektere meg, så stay away..

Jeg er den jeg er og jeg våger å være den jeg er.. Ingen skal få temme meg til å bli noe annet. What you see is what you get.. take it or leave it..

 


Et forhold til besvær..eller begjær


Ting skjer uten at vi kan styre det eller være helt forberedt..Slik er det med forhold også. Følelser må respekteres.

Og hos noen oppleves brudd som rene skjære lyn-nedslaget..Man er skikkelig uforberedt, og mange står igjen som et stort spørsmålstegn fordi partneren forsvinner ut døra uten en forklaring til tross for alle slags kjærlighetserklæringer bare dager i forveien. Poff..så er han borte. Og du får ikke bearbeidet noe. Var det meg som gjorde noe feil? Var jeg ikke bra nok? Pen nok? Slank nok? 

Da er det bare en ting å gjøre. La det fare! Det som er skjedd har skjedd, og det er til det aller beste, tro meg! 

Det er ikke alltid vi kan få svar her i livet. Den døra som ble smelt rett i fleisen på deg, lukket seg så brått fordi det ble gjennomtrekk av andre ting. Og hvis du ikke lar den døra forbli lukket og låst, så kan ikke andre dører åpnes for deg. De vil smelle igjen på samme viset, pga vind-trekken ...skjønner du? Du MÅ lukke døren til fortiden!! Og når du innser det, kan hva som helst åpne seg for deg! Og så ser du ting mye bedre når du får ting på avstand.

Men hva er det med forhold som gjør at det skjærer seg..og hvordan velger vi partnere? Ligger det noe i dette at vi finner partnere som er lik våre foreldre? Eller som oppfører seg slik våre foreldre gjorde? Jeg tror det ofte kan være slik..ikke alltid men ofte.. Og dersom du da er så uheldig å ha hatt en barndom som var vanskelig og hadde uforutsigbare foreldre, og du ble vant til å være redd og på vakt hele tiden, så lærer du at det er din form for kjærlighet og omsorg. Så når du blir kjent med en partner som oppfører seg utrygt, uforutsigbart, turbulent, ja så tolker du det som kjærlighet..

Og dersom du vokste opp med en far som du måtte kjempe hardt for å få oppmerksomhet fra, eller kjærlighet fra, kanskje fikk du det aldri, ja så finner du ofte en mann som ikke gir deg bekreftelser på at du er bra nok.. Og har du dårlig selvtillit så finner man seg ofte en mann som  hele tiden trykker deg ned psykisk.. Det er utrolig men slik er det ofte..det har vist seg gang på gang.. Det å være en forståelsesfull person, åpen og ærlig og god og flink, spiller av og til ingen rolle om du treffer feil person..for det kan ofte føre til at det bare blir du som tar hensyn i forholdet..du blir utnyttet..Så det er mye en må lære seg å se i jakten på en partner..Og det er slett ikke enkelt.. 

Men det som er så bra med dette livet, det er at man lærer hele tiden. Man erfarer. Man notere seg ned opplevelser i bakhodet. Man noterer seg væremåter, hendelser og personligheter, slik at man kan se faresignalene tidligere neste gang..Og det er kjempeviktig! 


Husk at det er bedre å stå alene og være sterk, enn å stå sammen med noen og føle seg tappet ! Og en dag finner du en som ser kvalitetene dine og verdsetter dem. En som har de sterkeste følelser for deg, og som ser deg for den du er og respektere deg for det. En som er villig til å kjempe for deg, forholdet og livet sammen. En som er en skikkelig MANN! 

En dag står han der og gliser sjenert til deg..

mandag 4. juli 2016

Å blomstre som den man er..





Tekst:
She's faced the hardest times you could imagine
And many times her eyes fought back the tears
And when her youthful world was about to fall in
Each time her slender shoulders bore the weight of all her fears
And a sorrow no one hears still rings in midnight silence, in her ears

Let her cry, for she's a lady
Let her dream, for she's a child
Let the rain fall down upon her
She's a free and gentle flower, growing wild

And if by chance I should hold her
Let me hold her for a time
But if allowed just one possession
I would pick her from the garden, to be mine
Be careful how you touch her, for she'll awaken
And sleep's the only freedom that she knows
And when you walk into her eyes, you won't believe
The way she's always paying for a debt she never owes
And a silent wind still blows that only she can hear and so she goes



Min favorittsang for tiden. Teksten er vakker..og treffende.. Jeg kjenner meg igjen. 


Jeg har levd et liv med mange veier og fartshumper, svinger og bakker. Mange erfaringer sitter igjen men jeg bruker disse erfaringene til noe positivt. For min egen del. Og for andre.

Der har også vært utrolig mange gleder i livet mitt, heldigvis flere gleder enn sorger. Det å bli mor var selvsagt den største gleden. For meg var det en gave større enn noe annet. Jeg har vært streng hønemor. 


Jeg har vært bekymret, jeg har vært sterk og stolt for dem, men det var fordi jeg vet at livet brått slår til uventet og brutalt og vips så er det borte det du aldri trodde du skulle miste. 

Og av livet, lærer jeg stadig. Gang på gang erfarer jeg opplevelser som enten blir en berikelse eller en dyrekjøpt lærdom. Der har vært rolige stunder i livet og ro er noe av det jeg setter mest pris på. I dag har jeg det veldig godt som nyskilt. 


Jeg har lært ufattelig mye. Blant annet at ord, de betyr forsvinnende lite..de betyr faktisk ingenting..De er bare ord..Det er handling som definerer et menneske..Ikke si det til meg, vis meg det! Fysisk..

Jeg kommer nok ikke til å tro på ord så lett i fremtiden..Den som kommer nær meg, må gjøre seg det fortjent i handlinger.. En handlingens mann, kan gjerne få følge meg videre og jeg tror nok jeg finner en som fortjener meg og som jeg fortjener tilbake..

Men alt i alt, så er jeg takknemlig for min evne til å reise meg, min evne til å klare meg selv, være selvstendig, min evne til å tenke positivt, snu det negative til noe jeg kan dra fordeler av. 


Jeg har også hatt utrolig mange som har støttet meg når jeg har snublet og vaklet, mange har vært der for meg. Det har gitt meg stor drivkraft og pågangsmot. 

Jeg har funnet styrke i så mye. Min egen optimisme. Min positivitet. Min livsglede. Og jeg kjenner krigeren i meg som har bygd seg opp og funnet sin plass i frontlinjen, klar med sverd og brynje! Jeg har kjent muskler i meg, bli større, og jeg kjenner meg nesten uovervinnelig av og til. 


Jeg er en løvinne! Jeg er en kriger. Og jeg reiser meg gang på gang! Jeg kommer aldri igjen til å forandre meg for andres skyld. Jeg skal være meg selv. Og blomstre som den jeg er, rope ut når jeg ser urettferdighet, forsvare de som trenger det, og sloss for de jeg er glad i. Inkludert meg selv.






fredag 24. juni 2016

Bee Gees - Someone Belonging To Someone





Da er jeg tilbake etter 3 måneders stillhet. Livet snudde brått igjen for meg, og jeg har vært gjennom en prosess nå, da jeg plutselig ble singel, etter 10 års ekteskap. Bruddet kom veldig uventet, så jeg har hatt behov for å hente meg inn igjen og finne meg selv og min styrke, og lære meg å puste på nytt. Det har vært tøft men jeg har innsett mye, både hva jeg trodde jeg hadde og hva jeg egentlig aldri hadde..


Nå er jeg der at jeg kjenner kribling i magen og er yr og glad over livets finurlige veier som blir lagt forran meg. Jeg har det veldig bra og trives i min nye situasjon. Jeg har fått leid rimelig hus og kan endelig senke skuldrene. Mine erfaringer har kostet, men de er dyrbare og gode å ha. Jeg kommer til å løfte litt på lokket og ta dere med inn i mitt innerste for å vise dere mine tanker og følelser i det jeg har vært igjennom. Håpet er stadig å hjelpe andre. Dersom bare 1 menneske finner styrke i mine ord, eller føler seg mindre ensom, så er jeg glad for det. Da har jeg oppnådd mitt mål. Så, vi sees i et skriv her, om ikke så brått!