mandag 14. desember 2015

Dagens filosofiske..





Jeg tenker en del her jeg sitter og ser utover havet. Som gress-enke får man gjerne tid til det..Jeg har det jo med å mene så mangt uten å være redd for å si eller skrive det. I dag er det vel flere impulser fra flere hold der ute i verdenen som får meg til å reflektere litt.. Så da blir det opp til leseren å tolke, tenker jeg.

Men hva er det jeg tenker på da? Tja..Kanskje tenker jeg på nordmenn som er redd og usikker nå..som frykter for det økonomiske og endelig ser alle godene Norge har..mens de angrer all si syting tidligere, om mangel på nettopp disse landets goder..mye vil som kjent ha mer..Sjøl er jeg forøvrig av de litt usikre..de bekymrede..fordi ja, jeg frykter at landet vårt får utfordringer det ikke klarer å håndtere..jeg frykter at nettopp disse godene vi er så heldige å ha, står i fare for de som virkelig trenger det..utfordringene blir større og større og jeg er i en alder der utfordringer gjerne vil unngås når en har nok med egne.

Kanskje tenker jeg på fremmedfrykta i folk som driver dem til ugjenkjennelige dritsekker..som spyr ut de verste uttalelser og er så sint så sint mens de spytter etter godt integrerte nordmenn fordi de ser syriske ut..

Eller kanskje tenker jeg på Høgre-ekstreme eller andre terror-psykoer som tenner på hus og hoteller fordi det bor flyktninger der eller for å spre frykt. Kanskje tenker jeg på deg..eller din venn..eller en du kjenner..som gir seg ut for å være en annen en de er.. Gudene skal vite at det vandrer mange masker blant oss..Kanskje tenker jeg for mye..helst det sier nok mannen min..jeg grubler for mye sier han..han mener det kan være derfor jeg er blitt så glemsk.. :)

Mennesker i sin helhet er vel det jeg tenker på..den menneskelige natur..venn eller fiende, nabo, flyktning eller gjest..den du omgås..

Jeg har lært av et klokt menneske, en gang for lenge siden, at selv om ett eple er pill råttent så må jeg alltid huske på at der fortsatt er mange mange fantastisk gode, smakfulle, saftige epler..noen av de bare akkurat passe spiselige men tross alt spiselige..alle i sin flotte varierende "look". Men ekte. De som du kan ta med deg inn i huset ditt..som du kan legge i den fineste skåla di og la de spre sin gode lukt i huset eller få de nydeligste retter ut av.

De pill råtne epla er heldigvis i fåtall..og slik håper jeg det blir å fortsette.. Men av og til, ganske ofte nå i min alder faktisk, etter et liv med mange erfaringer, så syns jeg det har vært litt vell mange råtne epler i hager rundt om.. Kanskje spesielt i disse dager med de utfordringer vi har i samfunnet..Ja, det er litt for mye råttenskap i verdens hager..hos deg..hos meg..rundt oss i det virkelige liv..og ja, sjølsagt på nettet.. Dårlig grøde eller dårlig behandling gir vel som kjent dårlig vekst.. Kan vi gjøre noe med det? Ja..jeg velger å tro det.

Jeg tror vi kan velge det meste.. Som å spre godhet..et smil..gjøre så godt vi kan. Og se på hverandre uten mistenksomhet. Ja jeg vet, det er ikke lett. Klart man må få lov til å være sint og rasende, gjerne både reagere og over-reagere når det trengs. Vi er jo ikke perfekt noen av oss. Men vi kan prøve på nytt når vi feiler. Sette en strek og være flinkere til å se nye veier..Vi kan gjøre så godt vi kan med å være gode eksempler på mennesker. Jeg prøver å tro det, når livserfaringene har feid over meg som en stormvind jeg ikke forutså..når møter med livet og mennesker får meg til å falle..eller bare snuble slik at jeg sier og gjør alt feil..jeg prøver å tro det når misunnelse, ondskap, sjalusi råder..når råtne folk utnytter andres godhet..baksnakker eller driver splitt og hersk.. Sprer hatfulle ord på nettet i sin fremmedfrykt eller annen frykt..Men jeg er ikke så god på det enda.. Å tro altså..

Jeg kan ikke si hva andre skal eller bør tenke, mene eller gjøre. Men selv vil jeg ihvertfall gjerne leve slik at jeg kan stå rakrygget og se meg selv i øya..Så lenge jeg selv vet at jeg har gjort så godt jeg kunne med alle mine feil og brølere så er det bra nok.. og der har vært en del, jeg har såret og feilet jeg også. Men så lenge jeg lærer av feila..så lenge jeg kan stå for livet mitt og meningene mine, og fortsatt ha et stort hjerte, så trenger ikke verden være så komplisert..så fullt av drama..eller hat..fremmedfrykt.. Om man bare ser ting fra litt andre vinkler av og til.. Det er slik jeg vil være. Og så får andre drive på med det de er best på, enten de er engler eller djevler.. Men jeg vil ikke være en del av det.. fremmedfrykten..dramaet.. misunnelser..ondskap..intriger.. Jeg vil ikke ha slikt rundt meg! For det skaper bare negative energier og tapper alt det gode fra deg..Det krever litt innsats å gå sine egne veier, å holde seg unna verstinger.. Det krever litt innsats å være seg selv som et godt medmenneske..men jeg vil fortsette å gjøre så godt jeg kan..kan du si det samme?

mandag 30. november 2015

Måten vi bærer fortid og tidligere hendelser på, definerer oss..

Uungåelige hendelser skjer i livene våre i større eller mindre doser. Det er livet. Og livet er uungåelig. Og det er ikke alltid like lett å håndtere hendelser, spesielt av den negative destruktive sorten. Så man må lære seg noen mestringsmetoder for å "brenne ut" hendelser eller situasjoner. 

Jeg tenker at det er viktig å ikke ta på seg all skyld for alt negative som skjer med en selv. Man må lære seg å fordele litt skyld. Det er en grei mestrings-strategi syns jeg. Det er rett ofte at en sak har to eller flere sider og dermed ofte flere som bør ta på seg skyld for hendelser. Men mange er raske til å ta på seg all skyld og bærer på altfor mye dårlig samvittighet. Det bør man gripe tak i. 

Man må forsøke å ikke ta ting så personlig. Det er jo noe mange sliter med. For saken er den, at enkelte ting er helt utenfor vår kontroll, og dermed heller ingen vits å bruke energi på å endre. Det er bedre å konsentrere seg om ting man kan kontrollere.  Som foreksempel å passe på seg og sitt og drite loddrett i hva andre tenker og mener. Det kan man kontrollere;)


Og man må være realistisk i livet sitt. Man bør ikke sette seg urimelige mål som man mest sannsynlig ikke når. Det vil jo føre til taps-følelser, mindreverdighetskomplekser, og hos noen kanskje sorg og sinne. Man må lære seg å forstå to ting. Det ene er at ikke alt vil gå din vei i livet. Det er umulig. Og det er helt greit. Det andre er at ikke alle vil like deg. Det er umulig. Og det er også helt greit. 

Og det trenger slett ikke være fordi du er et dårlig menneske. Tvert om, det kan være at den som ikke liker deg er et dårlig menneske selv eller føler seg truet av det gode i deg. Som ikke liker sidene ved deg, fordi det gjør henne/han misunnelig. Eller irritert fordi det minner dem om noen osv. 

Jeg liker så absolutt ikke alle mennesker selv. Noen fordi de er kvalme med andre. Og noen fordi de er kvalme mot meg. Og det er greit. Slik er livet. Og det er uungåelig. Livet er uungåelig.

Vi blir preget av livet, fortiden og hendelser vi har vært utsatt for. Vi bærer det med oss videre. Det kan vi ikke endre. Men vi kan bestemme hvordan vi vil bære det med oss. For måten vi bærer fortiden vår på, definerer oss. 

” No one can go back and change a bad beginning but one can start anything, anytime and create a successful ending.”


tirsdag 24. november 2015

Hvem vil se meg som den jeg er?



Viktige ord i en sang. De virkelige vennene er de som står ved din side uansett vær og vind. De virkelige vennene er de som støtter deg når du skjelver i beina. De virkelige vennene er de som er der selv om de ikke er akkurat der du er fysisk. Og de virkelige vennene er de som liker deg som den du er, med alle dine pluss sider og minus-sider..

~Eva Kristin~


Hvem kommer til meg når andre går bort,
hvem blir igjen?
Hvem våger se bak alt jeg har gjort,
og likevel kalle seg venn?
Hvem orker se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn


Hva var løgn, hva var sant?
Hvem kan gi svar?
Jeg ble en tyv, jeg tok det jeg fant,
og gikk før de så hvem jeg var.
Jeg gjemte det jeg stjal, i hjertets svarteste dypeste brønn.
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn


Hvem venter på meg, hvem viser vei,
hvem skal gjøre meg hel?
Alt jeg flyktet fra gjensøker meg,
som en gjemlengsel i min sjel.
Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil, hver latter, hvert rop, hvert stønn.
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn


Hvem vil ta meg inn til seg, når det blir kaldt,
hvem vil si: du er av meg – jeg elsker din sjel gjennom alt.
Hvem orker å se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å ligne et liv dette her, det begynner å bli en bønn

~Ole Paus~




Det krever mot å være seg selv..



Det krever mot å leve etter ens egen overbevisning. 
Det krever mot å følge drømmene våre 
ut i det ukjente og uvisse. 
Det krever mot å følge sitt hjerte. 
Men gjør det allikevel. Finn styrken. 

For i hjertet finn du sannheten. Det er min overbevisning. 
Det å gå sine egne veier og sette sine egne spor
gjør deg nesten uovervinnelig. 
Det gir pluss i mestrings-boksen din. 

Å se selv at man mestrer å trå stegene 
selv på veier som er ulendte 
det er hva jeg kaller personlig vekst. 
Det skaper klokskap. Og det skaper lys. 
Vær et lys for deg selv og slik også lyse opp for andre.

~Eva Kristin~ 


"Lytt til ditt hjerte. Det vet alle ting, for det kommer fra verdens sjel. Og det vil en dag vende tilbake dit" 



~Paulo Coelho~ 


DON'T YOU JUST LOOOVE TO DANCE...

Jeg elsker å danse. Jeg har ikke helse til deg i stor grad, men alikevel. Å danse frigjør kraft og glede. Det løser på stive ledd og muskler og ikke minst bekymringer. Dans frigjør en hel mengde endorfiner. Og dans gjør deg ung. Mange grunner til å danse som sagt. Must see!

mandag 23. november 2015

Vår kjære guru Per Fugelli

Foto Jarle Aasland
trykk på linken for å lese artikkelen:

Resept på godt nok liv

Det kan ikke sies bedre enn hva Per Fugelli gjør. Han er min store helt. Så klok og så utrolig spennende som han er. Dersom man klarte å følge bare noen av hans råd, så ville verdens blitt et bedre sted både i vårt indre og ytre ..

søndag 22. november 2015

Havet..

HAVET

Jeg elsker havet..selv om det har visst seg å både gi og ta.. 
Men slik er det med oss kystfolk som vokser opp i fjæra.. 
mens høststormer og vår-stormer lærer oss å heve stemma..
Uten havet fungerer vi dårlig. Det er ved havet vi får sjelefred. 
Det er ved havet vi føler oss heime..
~eva kristin~ 



Jeg lar tankene dra til havet,
og lar hele mitt sinn følge med. 
Mine sko tar jeg av ute ved havet,
bare tær mot en salig fred.




Sender sorgen mot horisonten,
der hvor verden en gang rundet av.
Den vil fanges så lett av horisonten,
mellom himmel og vide hav.




Får jeg låne denne stund ved havet,
får jeg hvile her som den jeg er.
Risse sannheten i sand,
skylles bort av saltet vann.




Alt som jeg vet finnes her og nå.


Tekst: "Ved havet" av Cecilie Larsen

Skjønnhetsbølgen



Hvem er du?

Livet. Du vet, det med våre ups and downs, sorg, motgang, vanskeligheter, lykke og ulykke, kjærlighet og svik. Et liv som tykk eller tynn, pen, naturlig, som du er...der hver rynke er ærlig fortjent, hver rynke beskriver en lærdom vi fikk..hvert grå hår er vitne på vår sorg, vår livets skole..


Er du en som våger å være den du er? Som forstår at personligheten din og livserfaringen din, er det som gjør deg vakker? At det som definerer deg er dine handlinger og at gode handlinger gir deg god carma tilbake? At det som holder deg ungdommelig er din entusiasme og livsgnist? Er du en av dem med ekte skjønnhet og selvtillit og empati for medmennesker?



Eller er du en av dem som er på evig jakt etter skjønnhet og «evig» ungdom? Som bryr deg mest om deg selv og å fremheve deg selv, enten økonomisk eller utseendemessig eller begge deler? Selv om det betyr å tråkke på andre, eller sverte andre? Er du en av dem? Dem uten personlighet? Fordi du kunn ønsker å være et objekt som pleaser andre eller leve etter det du tror andre syns er bra? Som ønsker å heve deg selv over alle høyder? Er du en av dem som ikke vil vise dine spor på kroppen din, fordi du vil være evig vakker og tror at det å være plettfri er vakkert?



Vi lever i et samfunn opptatt av anti-aging og skjønnhets-bølgen..Man blir operert, skåret og suturert…om att og om att..til man ligner et fugleskremsel som man ikke kan endre tilbake.. Det er en trist utvikling..Mennesker blir så opptatt av å være perfekt at de glemmer det faktum vi ikke kan endre, nemlig: vi blir født, vi eldes, vi blir gammel, vi dør! Enkelt og greit. Og så har vi livet imellom alt dette..og ja, livet er så farlig at vi kan dø av det, men det gjelder å leve det mens vi gjør det..Noen bruker livet til å bli en evig ung resirkulert ungdom av seg selv..mens andre lever livet og skaffer seg minner og erfaringer..på godt og på vondt.. og redigerer heller litt på selfiene på mobiltelefonen..Det handler om å akseptere seg selv slik en er skapt. En får værra som en e' når en ikke vart som en sku'. 


~Eva Kristin ~


Mitt vakre hjemsted ..Så vakkert at det nesten er litt vondt..

Ka e du redd for?




KA E DU REDD FOR? FRYKTE DU LIVET SKA VÆRE FOR LETT? En sang til stor inspirasjon..

Hvor mye tid og energi bruker du på å være redd eller bekymre deg over ting som bare kanskje kommer til å skje? Sønnen som kjører i grøfta, alkoholforbruket hos et familiemedlem, frykten for å miste flere i dødsfall, frykten for å bli misforstått eller latterliggjort..Frykten for å møte ondskap i mennesker..Frykten for å ha sagt eller gjort noe feil..Frykten for å bli tråkket på fordi du står for det du mener.. Tenk på all tid og energi du bruker på å gruble på disse fryktene.."Ka e du redd for? Frykte du livet ska være for lett? At gleda ikke varer evig?"

Hvem har ikke dette lille barnet i seg som er redd for å bli avvist og ikke verdsatt. Men mange bruker så mye tid og ressurser på å bli likt at de glemmer å leve etter sin egen overbevisning og de glemmer å utvikle sin egen personlighet. De forsvinner egentlig…Man mister seg selv fordi man bruker så mye tid på å etterligne andre som synes virke sterkere og selvsikrere..


JA HVA SÅ OM DU TRÅKKER FEIL? Verden går ikke under. DU bestemmer hvem du vil være, hva du vil være, hvordan du vil være og hvordan livet ditt skal være. Bare DU. Du er den som kontrollerer dine følelser. Du kan ikke kontrollere hva andre tenker, mener eller gjør av handlinger, selv om mange prøver å gjøre nettopp det..Men du kan kontrollere deg selv. Og hva så om lykka ikke varer evig?! Hva så? Skap den selv. På nytt og på nytt..


Ikke lev i fortiden eller fremtiden..Lev her og nå. Og nyt den lykka du har her i dag. Ta imot alt det fantastiske livet har å by på av muligheter og GLEDER! Gjør det som gjør deg glad! Gjør det som får sjelen din til å skinne.. Vær en stjerne! For deg selv først og fremst, og slik også for andre.


Jeg vil helst ikke bruke tiden og tankene mine på å bekymre meg over ting som  kanskje ikke kommer til å skje. Det som skjer, det skjer. Og man kommer seg ut av det meste. Det høres kanskje merkelig ut, men traumer og tragedier som du opplever kan gi personlig vekst også, og lærdom som andre vanskelig kan skaffe seg. Mange opplever å bli sterkere av det, man får bedre forståelse for andre mennesker og man ser livet på en litt annen måte, det er min erfaring. Og er ikke det en bra ting?


Så, jeg har begravelse i dag.. Jeg begraver tanker som ikke hjelper meg. Redsler, bekymringer og dårlig selvtillit.  Jeg begraver alle de som drar meg ned istedenfor å løfte meg. De er i dag død og begravet. Så får jeg bare håpe de ikke står opp fra de døde...


Hvilke bekymringer eller redsler skal du begrave i dag?


Ha en fin ny uke!


~Eva Kristin~
Som fersk blogger famler jeg meg frem på uvante veier her. Selv om jeg laget bloggen i 2010, så la jeg den fort på is den gang. Men nå har jeg bestemt meg for å prøve. Jeg ser rundt omkring på alle blogger og nyter det vakre av design og annet. Folk er jo så dyktige! Hvordan i all verden skal jeg klare å følge opp slikt? De har vakre bilder og vakre tekster fra hjertet og fra naturen. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg er beæret over å få følge dem. Og så får jeg ta mine ord og tanker ut som de kommer, med det designet jeg klarer å få frem her. Jeg har brukt min facebookprofil som en slags blogg, der var det enkelt og greit. Men jeg vokser nok med oppgaven, så her bretter jeg opp "armene". Ha en super ny uke! 


Vårt vakre kystlandskap på sunnmøre. Her fra Søvika.



Lykke



Lykken er som en sommerfugl, der, når du jagter den, altid er uden for rækkevidde, men som, hvis du blot vil sætte dig roligt ned, da kan lande på dig.

~Nathaniel Hawthorne~


Psykopatene blant oss..

Illustrasjonsbilde Kilde: Psykopaten.info



Du møter et menneske, fantastisk som få..Som er så utrolig hyggelig og snill at du blir helt satt ut av glede.. Glede over å bli venn eller partner med et slikt flott menneske. Som viser deg at du er verd noe. Som ringer deg hele tiden. Spør deg om råd. Er ydmyk. Gir deg MASSE positiv feedback. Tar deg med på dyre restauranter og gir deg blomster og gaver stadig vekk. Tar deg med på hotell og strør roser på senga. Får deg til å føle seg som en soulmate, søster, bror. Alt virker SÅ flott. Nesten for flott til å være sant.

Det er bare det at når du føler det er for flott og godt til å være sant, så er det nok nettopp det. For godt til å være sant. Etterhvert oppdager du små tegn. Når psykopaten blir husvarm nok. Plutselig glemmer personen seg litt og kjefter ut på bagateller når du minst aner det. Sykeliggjør de rundt seg. Krenker og baksnakker alle som kommer i ens vei. Alle gjør feil. Psykopaten har aldri feil. Gjør opp igjen husarbeidet du har gjort, bare for å vise at du er udugelig. Sier ofte til deg at du skal være glad du har henne/han for du kommer aldri til å finne deg ei ny dame/en ny mann hvis det blir slutt mellom dere!

Mennesket kritiserer deg forran andre, først i det små, med innpakkede hint. Så mer graverende. Ringer til venner kompiser og forteller at du er en sjalu og gal person, eller krenker deg og spotter deg, latterliggjør deg, til og med mens du sitter og hører på. Forteller oppdiktede usanne historier om deg til andre, for å virke bedre selv, for å virke som om en er helten som vil prøve å holde ut med deg tross alt. Og alt dette sier han helt uten at du vet noe selvfølgelig. Så der går du og aner fred og ingen fare men stusser litt over blikk du får eller mangel på kontakt med folk.

Om du prater mer med andre enn vedkommende, så blir det et forhør av en annen verden. Om du ikke er hjemme når vedkommende ringer, så blir det et enda verre forhør. Og, om du vender psykopaten ryggen og drar, eller kutter ut vennskapet, så får du en kamp du aldri trodde var mulig. Hevn uten sidestykke. Og du bare vet at mange flere vil gå i samme fellen og bli bedåret av dette mennesket. De vil bli fanget. Men du kan ingenting gjøre.

En psykopat gjemmer seg iblant oss på de fleste områder. Det kan være et familiemedlem, en bror, en søster, en far, mor, tante. Det kan være en arbeidsgiver. Og det kan være din partner. Eller den du trodde var en venn. De skjuler seg godt bak masker. Og bare de som blir ødelagt har fått sett hva som skjuler seg bak masken. Når de er avslørt, starter de jobben med å sverte vedkommende så mye at ingen vil tro på offeret. Det er slik de jobber. Og de bruker ALLE midler! Til og med kriminelle fremgangsmetoder.

De lokker andre til å hjelpe seg med forfalskninger eller bekreftelser eller vitner, ved å grine seg til det eller fremstå som umåtelig saklige og ydmyke og ordentlige. Og blir trodd av både advokater og bekjente rundt om. Slik vil de forsøke ta fra deg både verdigheten, ryktet ditt, barna dine, alle vennene dine, til og med jobben din, ALT de kan ta fra deg, vil de forsøke ta fra deg. Men en dag kommer karma. For psykopater er nemlig ikke så flinke i "jobben" sin som en skulle tro. De er egentlig dårlig på det meste. Ord-forrådet er dårlig, de gjør en dårlig jobb der de er ansatt, de er dårlige sjåfører, lite kunnskap om alt som skjer i verdenen, ja, med andre ord, de fleste av dem har lav intelligens.

Heldigvis er det håp i snøret for din del. Det er alltid håp. Man må bare ta slike mennesker på rette måten. Vær bastant! Vis styrke! Kutt dem ut og kvitt deg med dårlig samvittighet. Ikke lytt til alle bedritne lokkemidlene, krokodilletårene, alt skal bli så mye bedre-setningene, eller sinnet eller truslene om hevn eller selvmord eller hva det skulle være. Alt er bare pissprat! Lovnader blir brutt. Og trusler er bare redsel.

Husk at du kan få hjelp av andre rundt deg. Men da må du våge å åpne deg om det. Ha mot til det, våg! For det er fullt mulig å komme seg bort fra slike. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid. Og forhåpentligvis har man lært litt etter å ha møtt slike mennesker. Kanskje man ser tegnene bedre neste gang.

Jeg vil her legge inn noen kopierte ord og tips om hva du bør se etter hos en psykopat. Dette har jeg kopiert fra psykopaten.info.


"Er vedkommende unormalt ivrig? Insisterende? Vil han gifte seg med deg etter bare noen få stevnemøter? Da bør det ringe noen bjeller! Blir du altfor tidlig erklært som hans livs store kjærlighet? Vil han ha barn med deg med én gang? Er han uvanlig tidlig sjalu – om du så bare kaster et blikk på en annen mann?


De fleste av oss lyver av og til om oss selv, og skryter i godt lag. Psykopaten lyver hele tiden! Om «store» og «små» ting – helt uten blygsel! Selv etter å ha blitt avslørt vrir psykopaten på løgnen og fortsetter som om ingenting var oppdaget.


I restauranten krever psykopaten gjerne oppmerksomhet fra hovmester og snakker nedsettende om servitører. Hvis de ikke kommer raskt nok så blir psykopaten høylydt eller klager, eller bare drar derfra. Hvis maten ikke passer psykopaten så klager de høylydt. Psykopaten fortjener i sitt eget hode kun det beste, krever full oppmerksomhet og er alle andre overlegen.


Snakker han uvanlig mye nedsettende om de fleste? Fra dagens drosjesjåfør til regjeringen og bekjente? Tar lett en krangel? Føler seg forulempet over de minste ting? Følg med på samtale-temaene..Prøv å notere deg sist psykopaten sa noe positivt om noen uten å dra inn noe negativt.


Ofte blir psykopaten avslørt i jobbsammenheng. Psykopaten vil klage og snakke negativt om alle på jobben sin, og om ledelsen og at de alle er frekke amatører. Alle gjør feil på jobben utenom psykopaten. Han gjør aldri feil. Sannheten er at arbeidsgivere ofte har store problemer med å si opp vedkommende fordi de ikke har noe helt konkrete alvorlige saker på han.


For andre som ikke umiddelbart avslører psykopaten, naboer og mer flyktige bekjente – oppleves psykopaten som rasjonell, fornuftig, kunnskapsrik og sjarmerende. De lykkes med bedrageriet og lurer alle – hele verden, mens ofrene, de som står psykopaten nær blir ødelagt".



Illustrasjonsbilde Kilde Psykopaten.info. En psykopat krangler om ALT!




HER ER 14 KJENNETEGN PÅ EN PSYKOPAT



En psykopat vil gerne dominere og kontrollere sine omgivelser. Psykopaten «tar scenen».
Han/hun virker meget sjarmerende og er ofte (i første omgang) god til å få kjæreste(r) og blir ofte likt.
En psykopat baksnakker gjerne andre hele tiden.
En psykopat har overdrevne forestillinger om seg selv og fremtiden, som regel uten realisme.
Ingen empati med andre, særlig synest det i omgang med de psykopaten mener er «underordnede» og uten nytte.
En psykopat skaper splid mellom folk og er gjerne lystløgner. Typisk er at de blir tatt i løgn om ting som er åpenbart at de vil bli avslørt på.
En psykopat har ofte uryddig økonomi fordi han/hun bruker mye penger på å flotte seg (gjerne dine)
Han/hun har et stort behov for å oppfylle sien egne behov uten å bry seg om konsekvene.
En psykopat har vanskelig for å tåle ting som gjør han/henne frustrert og kan ha lav aggresjons-terskel. Noen kan også være voldelige.
En psykopat mangler ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer eller forpliktelser.
En psykopat klarer ikke å være selvkritisk eller ta ansvar eller skyld for noe som går galt.
Regler gjelder for alle andre, det er ikke så farlig for psykopaten.
En psykopat mangler evner til at holde fast ved relasjoner over tid. Venner er flyktige.
En psykopat er ute av stand til å føle skyld eller til å lære av sine erfaringer. De som havner i fengsel kan ikke «rehabiliteres», men fortsetter i samme spor.
Kilde: Psykopaten.info

Jeg håper for din skyld at du aldri kommer borti en psykopat! Og dersom du har, så håper jeg at du har lært..
Ha en fin kveld!


Eva Kristin Svinø Blomvik

NAV'ere ....

Kilde: Bye og Rønning


Hva er en NAV'er? Etter hva man kan tolke ut fra enkelte folks ideer i cyberverdenen så er det jo så mangt. Mest en uting.

Jeg tenker at det finnes unge Nav’ere, og det finnes gamle Nav’ere, og i de ordene har jeg forstått at det ligger lite syke mennesker men med latskap-flensa.. Det finnes urettferdig behandling i systemet, og det finnes regler som ikke henger på greip.. Det finnes mennesker som virkelig behøver økonomisk hjelp og oppsøker ‘sosialkontoret’ og får beskjed om å selge huset eller bilen eller andre verdier før de kan komme og be om hjelp, og det finnes mennesker som i tillegg til sitt eget store hus, eier 6 leiligheter som de leier ut og får store inntekter på, og de jobber delvis som selvstendig næringsdrivende og mottar uføretrygd. Fordi de har krav på det.

Det finnes nok en del kyniske mennesker som uføretrygder seg uten grunn. Men disse menneskene eier ikke dårlig selvbilde! De seiler gjennom livet og har det helt flott med seg selv. De eier heller ikke dårlig samvittighet og de driter en LANG en i, å prøve å forklare eller forsvare at de er syke. Er man så kynisk at man Nav’er uten grunn så er man kynisk på andre måter også.

Så har man de som virkelig er syk eller har en lidelse og har papirer på dette. Dette er mennesker som føler konstant dårlig samvittighet! De føler at de ikke duger til noe, de føler seg egentlig null verd, og derfor forsøker de konstant å forsvare sin situasjon for andre. Dette er mennesker som sover dårlig om natten fordi de føler seg mislykket som menneske, de opplever et enormt tap fordi de har mistet den sterke gode kroppen og helsen man en gang hadde og de føler at andre ser ned på dem, eller mistenker dem for å være late eller overdrive. De føler at andre setter et stempel på dem. 

Og dessverre er det slik mange ser på de som har en sykdom eller lidelse og må "Nav’e". De kan komme med de utroligste uttalelser uten å ha kastet det minste blikk på ‘journalen’ til mennesket det gjelder. Uten å ha sett innsiden! De kan sitte og si at du ser jo så bra ut! Jeg forstår ikke hva du er syk for. Eller, hvem vil ha ei som bare går hjemme? Eller: du, det er bare å presse seg litt vettu, så går det så bra så!..Ja..det er lett å dømme..og det er lett å uttale seg om ting man ikke forstår. Been there done that..


Man skal huske på at livet kan komme brått på for alle og enhver. I neste sving kan det være deg som havner i en eller annen ufør situasjon. Husk: Det er kunn en eneste grunn til å se ned på noen, og det er for å løfte dem opp! 

Everyone you meet is fighting a battle you know nothing about! Be kind!

lørdag 21. november 2015

Vær positiv

Jeg tror det er viktig å tenke at det evig lykkelige, perfekte Nirvana, det eksisterer ikke. Når man innser dette, og slutter å panisk lete etter det, eller etter noe bedre enn det man har, så kan man raskere konsentrere seg om å leve med det livet man fikk utdelt. Og gjøre det beste ut av det. Da kan man raskere få senket kravene sine litt. Til det beste for både seg selv og andre. Dette er livet. Slik ble det. Take it or leave it. Og dessverre har vi sett en økning av de som velger det siste. Mitt motto, som jeg ønsker å dele, er: Take it and deal with it. Husk, man er ikke alene om å kjenne på at livet er hardt og uhåndterlig til tider. Det er mange som har måttet kjempe litt. Og klart det. 

Og de som deler ord, kan hjelpe så mange. Derfor deler jeg ord. Om utfordringer, erfaringer. Fordi jeg mener det er viktig å dele av oss selv, fordi jeg vet at der er mange der ute som kjenner seg igjen i mye av det jeg skriver og som finner noe oppløftende i det. Å dele omtanke og positivitet i ord, er alltid viktig syns jeg. For ord har makt, det vet vi jo. I både positiv og negativ retning. Man kan løfte noen med ord, og man kan tråkke noen ned, med ord. Noen syke sjeler vil bruke ordet til å fremheve seg selv, eller knuse noen i en personlig vendetta. Så ja, ord kan virkelig ødelegge mye også. Og ryktet følger en til grava dessverre. 

Nettet viser jo godt en del av denne økende trenden med netthets. Det er ikke som før, når man måtte komme på døra og kjefte deg huda full om en hadde noe usnakka. Nei nå kan man melde rundt til alle og enhver og fortelle dritt om et menneske. Dårlig oppdratte, utspekulerte, bitre mennesker bruker nettet for alt det er verd. Men karma står bak døra og venter. Det glemmer mange å tenke på. 

Da foretrekker jeg å være positiv, og holde meg til positive mennesker. Tenk bare på alt det positive ord kan avle. Jeg nevner i fleng: personlig vekst, et varmt hjerte, («is-smelting»),engasjement, optimisme, visdom, motivasjon, omsorg, kjærlighet, kreativitet, humor, spiritualitet, overskudd og mye mer, følger i stien av positive ord og gode tilbakemeldinger fra andre. Så der har du det! Minst 12 gode grunner til å spre gode ord til hverandre! Prøv det du også da! Ha en fin kveld.

Eva Martinsdatter Svinø Blomvik

torsdag 19. november 2015

Kollektiv apati

Trakassering, spydigheter eller på annen måte krenkende adferd er noe alle opplever fra tid til annen. Dessverre også direkte mobbing. Og det er i den virkelige verdenen dette skjer oftest. Skole, arbeidsplass, privatlivet, i forsamlinger, grupper, flokker, hobby-miljøer. Men nå, i datatids-alderen så skjer det i tillegg på nettet som vi stadig leser om i media, og det ser ut til å øke voldsomt på det området. Jeg snakker om nett-trollene, selvsagt. Internettet, det store rommet der det er for noen enkelt å legge noen for hat, enda man slett ikke kjenner dem.. og det er så lett så lett, fordi man ikke ser vedkommende forran seg og ser hvor feil en kan ta, eller hvor en sårer. Det er derfor lettere å slenge ut dritt, i trygghet, i mørket, godt gjemt bak en pc, i sitt lille hus eller tomme leilighet uten familie, med sine låste dører uten nettverk. Med sine skuffelser over livet en har.. Da er det lett å bli nett-troll for enkelte typer mennesker, tror jeg.. Skal ikke mer til enn å være singel, så fråder bitterheten..

Og det skrevne ord er så lett å misforstå, det skal ikke mer til enn det å skrive store bokstaver, så tror noen at andre er hysterisk sint. Man krenker andre med påstander og antagelser og rykter, fordi de selv har oppfattet noen på feil måte. I tillegg er det noen som elsker å fucke opp stemningen, ved å diskutere ihel temaer på forumer, og forsøke starte krangel ved å misforstå med vilje, alt som sies og skrives. I denne nett-verdenen blir enkelte fryst ut og ikke inkludert, de blir sett ned på, de blir ledd av, de blir baksnakket. Gjerne i all offentlighet til åsyn for de som vil ha litt action. Gjerne i store forsamlinger. Og de som driver på, ser ikke selv at de ødelegger både sitt navn og rykte med å være bitchy, men sjelden våger noen å si noe om det heller.. eller støtte de som blir kraftig håndtert.

Noen av trolla tror at trakassering bare handler om sarte sjeler som har problemer med å takle en spøk og en litt røff tone, eller at den som blir mobbet egentlig er en vanskelig person. Skyld i det selv. Men slik er det nemlig ikke. Noen av oss takler det dårlig fordi vi har hatt nære familiemedlemmer som har tatt selvmord på grunn av mobbing. Eller pga trakassering. Eller faktisk på grunn av det å få sitt rykte ødelagt av grunnløse påstander.

Men heldigvis har man de koselige smilefjesene på tastaturet. Jeg ser selv at jeg benytter meg mye av dem, nettopp fordi jeg vet av erfaring at mange elsker å misforstå. Så for å forsøke å minske sjanser for å bli misforstått, benytter nok mange seg av de dusinvis av smilefjes.

Men unngå det kan vel ingen. For enkelte har bare bestemt seg for å være troll. Eller bestemt seg for å ikke like noen, og vise det for alt det er verd. De har ikke engang selvdisiplin nok til å være professjonell nok til å holde slike personlige meninger inne. Ingen kan like alle. Slik er det bare og slik vil det alltid være. Men det er likevel viktig, spesielt i store lag og grupper, å lære seg å oppføre seg i flokk. Noe som dessverre ikke ble utdelt ved fødselen. Man er ikke medfødt hverken høflig eller utlært på det å fungere og kommunisere i flokk, det er noe som må læres. Å være konstruktiv i diskusjoner og legge fra seg personlige holdninger om andre, ligger visst enkelte veldig vanskelig for.

Hvor mange som blir uføre av mobbing, i skole, arbeidsliv eller privatliv, finnes det ikke tall på. Men selvmordsraten er større enn noen gang. De skolerte på temaet, skriver at mobbing er et overgrep, men oppfattes ofte som tegn på svakhet - både hos offer og overgriper. Barn skjuler det, fordi voksne skjuler det. Tabuet kan gjerne kalles et generasjonsproblem på den måten. Barna tar etter. Det å leve og fungere i flokk, er ikke noe man får som medfødt evne, det må læres. Og da gjelder det å få tilgang til det verktøyet som trengs for å leve i flokken. Tabuet må bort. Krenkende adferd må bort.

Og så sier de noe veldig viktig: Mobbing kan av andre oppfattes å være tvetydig på noen måter. Tvetydig, fordi det ikke finnes klare regler for hva man skal gjøre når man ser noen bli mobbet. Og samtidig komplekse fordi det er flere mennesker som må forholde seg til hverandre i slike situasjoner. Når vi blir usikre, vender vi oss mot hverandre for tips om hva som er lurt å foreta seg. Når alle avventer hverandres respons blir resultatet kollektiv apati: Ingen ”bryr” seg. Der kom den. INGEN bryr seg! Ingen våger. Svært få ihvertfall. Og hvorfor? Jo, fordi andre ikke reagerer. Det betyr at vi lærer av hverandres holdninger. Så da ser man hvor viktig det er å ha mot til å våge. Være den første som står opp for noen. Slik at flere kommer til. Ha mot til å stå opp for noen! Istedenfor å hviske det til den som utsettes for det, så rop det ut! I kollektivt samvær.

Be the change you want to see in the world!

Eva Martinsdatter Svinø Blomvik



Ta kontroll over ditt liv..


Enda et skriv jeg har skrevet på facebook som jeg syns fortjener en plass på denne nye bloggen min her. 

Erfaringer er noe dritt..Og det er ikke alltid at livserfaringene er så forferdelig behjelpelige til tider heller.. man kan til tross for å ha vært ute noen stormer, til tross for at man har blitt en ganske god menneskekjenner, oppleve å trampe i klaveret, en og annen gang..enda man burde visst bedre..Hvorfor lyttet jeg ikke til intuisjonen? Hva er det jeg skal lære av dette? Eller er det jeg som skal lære andre noe? Var det ment to be?

Alle ønsker å menge seg med de som er lik en selv..som mener at samhold og vennskap skal være uten misunnelser, løgner og bakholds-angrep..Men av og til ignorerer man magefølelsen, og tenker at nå skal man ikke forhåndsdømme noen.. big mistake! Å være menneske-kjenner krever mye av en.. årvåkenhet, blant annet..Og det krever at man lytter til magefølelsen.. den lyver aldri.. ignorer den, og du blir garantert ført bak lyset eller ledet på feil veier!

De siste årene har jeg lært mye om meg selv og om mennesker..og jeg opplevde en periode at min styrke og stolthet var på gyngende grunn..Jeg kom til et punkt hvor jeg sto utenfor meg selv og observerte hvordan jeg blindt valgte å stole på mennesker med dårlige intensjoner..Hvorfor gjorde jeg det? Hva skulle jeg lære?


Det jeg vet i dag, er at man blir fange i egen kropp når man tillater andre å ødelegge en..og du gir fra deg troen på deg selv og selvbildet ditt, fint dandert på et sølvfat til fienden..og da har du jaggu ikke mye igjen..Og hatet som kommer i kjølevannet bringer bare elendighet med seg..det er som å drikke gift og tro at fienden dør av det..når sannheten er at det er du selv som blir forgiftet..

Jeg har lært meg å stole mer på det jeg senser som menneskekjenner Og viktigst av alt: Jeg bruker ikke lenger en eneste kalori på å tenke på visne, råtne blad på livets tre!!..

Jeg unngår bevisst de som jeg ser behandler andre med hån for de minste bagateller.. for de vil gjøre det samme mot meg en gang..jeg unngår de som tråkker på andre for å opphøye seg selv..for de vil gjøre det samme mot meg en gang..jeg unngår bevisst de som tror de alltid har rett.. jeg unngår bevisst de som ikke respekterer andre sine meninger og tanker og håner dem for det ..samme vei går de som lyver om andre..som misforstår med vilje for å lage drama eller for å være tøff i trynet..for de vil gjøre det samme mot meg en gang..

Og de som ikke anser meg som en på deres nivå, synes jeg egentlig bare synd i...

Men Livets skole slutter aldri..livet har fortsatt sine fallgruver..noen mennesker må man holde seg unna! De som suger all energi fra deg og de som forgifter deg med skitprat eller håner deg så snart de får en sjanse! Distanser deg fra slike i ditt liv..før du blir farget av dem og før du begynner å oppføre deg like bedritent sjøl! Vær årvåken..og stol mest på deg selv..

Bygg murer om du må.. Det kan ofte være nødvendig.. men våg også å riv litt murer innimellom, det går nok bra, så lenge du lar bærebjelkene stå.. Se din egen verdi! Og ta styring over deg selv. Ta makten tilbake! Og la ingen få krenke deg uten å få passet sitt påskrevet! Karma vil forøvrig ta seg av de dårlige menneskene, det har ihvertfall vi gledelig vært vitne til! Vær ellers snill mot andre i din nærhet, for du vet ingenting om veien de har gått..

Eva Martinsdatter Svinø