mandag 30. november 2015

Måten vi bærer fortid og tidligere hendelser på, definerer oss..

Uungåelige hendelser skjer i livene våre i større eller mindre doser. Det er livet. Og livet er uungåelig. Og det er ikke alltid like lett å håndtere hendelser, spesielt av den negative destruktive sorten. Så man må lære seg noen mestringsmetoder for å "brenne ut" hendelser eller situasjoner. 

Jeg tenker at det er viktig å ikke ta på seg all skyld for alt negative som skjer med en selv. Man må lære seg å fordele litt skyld. Det er en grei mestrings-strategi syns jeg. Det er rett ofte at en sak har to eller flere sider og dermed ofte flere som bør ta på seg skyld for hendelser. Men mange er raske til å ta på seg all skyld og bærer på altfor mye dårlig samvittighet. Det bør man gripe tak i. 

Man må forsøke å ikke ta ting så personlig. Det er jo noe mange sliter med. For saken er den, at enkelte ting er helt utenfor vår kontroll, og dermed heller ingen vits å bruke energi på å endre. Det er bedre å konsentrere seg om ting man kan kontrollere.  Som foreksempel å passe på seg og sitt og drite loddrett i hva andre tenker og mener. Det kan man kontrollere;)


Og man må være realistisk i livet sitt. Man bør ikke sette seg urimelige mål som man mest sannsynlig ikke når. Det vil jo føre til taps-følelser, mindreverdighetskomplekser, og hos noen kanskje sorg og sinne. Man må lære seg å forstå to ting. Det ene er at ikke alt vil gå din vei i livet. Det er umulig. Og det er helt greit. Det andre er at ikke alle vil like deg. Det er umulig. Og det er også helt greit. 

Og det trenger slett ikke være fordi du er et dårlig menneske. Tvert om, det kan være at den som ikke liker deg er et dårlig menneske selv eller føler seg truet av det gode i deg. Som ikke liker sidene ved deg, fordi det gjør henne/han misunnelig. Eller irritert fordi det minner dem om noen osv. 

Jeg liker så absolutt ikke alle mennesker selv. Noen fordi de er kvalme med andre. Og noen fordi de er kvalme mot meg. Og det er greit. Slik er livet. Og det er uungåelig. Livet er uungåelig.

Vi blir preget av livet, fortiden og hendelser vi har vært utsatt for. Vi bærer det med oss videre. Det kan vi ikke endre. Men vi kan bestemme hvordan vi vil bære det med oss. For måten vi bærer fortiden vår på, definerer oss. 

” No one can go back and change a bad beginning but one can start anything, anytime and create a successful ending.”


2 kommentarer: