tirsdag 19. januar 2016

Bruk magefølelsen...





Hvorfor har vi så lett for å tro på løgner? Jeg tenker spesielt på de du leser. De du får lagt fremfor deg i skriftlig form. De er jo bare bokstaver på et 'papir' men likevel er så mange av oss utrolig raske til å tro på det. Saken er at uten å ha personen forran seg så er det praktisk umulig å avsløre løgner, og man burde derfor heller ikke være så rask til å tro på det man leser. 

Når du har personen forran deg så har du en betydelig større sjanse for å avsløre løgner. MEN, ikke etter det du tror. Mimikker og kroppsspråk er ikke lenger det du kan avsløre best på, for i dag har folk blitt så utrolig mye dyktigere til å kontrollere kroppsspråket sitt. De vet hva folk ser etter for å avsløre en løgn, de vet at de ikke bør unngå øyenkontakt, derfor blir de ekstra påpasselig med å stirre deg intenst i øynene når de forteller en løgn. De vet også at de ikke bør blinke for mye med øynene, flakke med blikket, virke usikre, svette, snakke fort osv. De har lært seg teknikker som gjør de til perfekte løgnere. De smiler mye, fordi de vet at dette gir inntrykk av at de er en hyggelig person. De har ikke fått utdelt så mye samvittighet heller og derfor plager det dem ikke å lyve. Med det virker de mer troverdig. Og ikke minst, øvelse gjør mester. De har god trening i løgn. Årevis. Så det er utrolig vanskelig. 


Derfor må du følge magefølelsen din. Den er en av de få sikre ting som kan hjelpe deg til å avsløre en løgner. En annen ting du kan prøve, det er å be personen fortelle historien sin baklengs. For en løgner må faktisk jobbe knallhardt for å memorere alt som er sagt tidligere, og holde seg til sin faste planlagte historie. Og den er innøvd. Dersom de får beskjed om å fortelle den baklengs, så vil en som IKKE lyver, faktisk normalt endre på ting, og legge til detaljer, fordi vi er vant til å fortelle ting i den rekkefølgen det faktisk skjedde og når det blir snudd på så vil detaljene endres litt. Men en løgner har jo ikke opplevd det vedkommende prøver å lyve om. Derfor klarer de ikke legge til nye detaljer heller, de bare holder seg til den innøvde historien sin.


En annen ting er at en løgner ofte reagerer med sinne hvis du stiller direkte spørsmål til det du blir servert. En løgner vil helst gjøre temaet ubehagelig å nærme seg så derfor er sinne eller krasse svar, metoden. De kan foreksempel få deg til å føle samvittighet ved å spørre: Stoler du ikke på meg eller? Tror du meg ikke? De stiller deg til veggs. De hisser seg opp i forklaringen sin, fordi de har forberedt seg veldig og blir enormt engasjert. Så tenk litt over hvordan du kan avsløre en løgner. Det være seg partneren din, det være seg en venninne eller venn. Still deg selv spørsmålet: hvem vinner mest på å bli trodd av løgneren og 'offeret'


Har du aldri våget å stille spørsmål til den som serverer deg historier sier du? Vel du er nok ikke alene. Altfor mange, dessverre, svelger alt de får servert, og de ønsker å bevare husfreden/roen i vennskapet, ved å ikke konfrontere eller tenke sjøl! Men da er jo det greit da. Da vil du leve med usikkerheten. Du vil måtte leve med en liten tvil langt baki hodet ditt, som vil stikke deg når du minst venter det. Og ikke minst, den stakkaren som er uvitende skuespiller i løgnerens film, blir frarøvet så altfor mye. Det samme blir du, som blir farget av det du får servert, bare fordi du ikke våger å stille spørsmål, og dermed mister du så altfor mye bra opplevelser som du kunne fått. Med den som ligger på fatet.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar