torsdag 11. februar 2016

Crazy catladies..




Det er flaut å si det, men jeg er medlem i noe så TULLETE som et kattemiljø. Dyr har jeg jo alltid holdt på med. Aktiv med hund i flere tiår, innenfor både Norske redningshunder og annet. Jeg har hatt opptil 4 hester i sin tid og drevet litt rideskole med dem. Og katt har jeg hatt siden jeg kunne si ordet katt, og før det også. Det var jo alltid katt på gården. Ikke trodde jeg den gang at jeg skulle bli oppdretter på rasekatten Maine Coon, men det er jeg altså. På 8’ende året. Og ikke trodde jeg at jeg skulle oppleve så mye sprøtt heller i livet mitt. Men det har jeg også gjort. Uansett.. hele 90 % av mine bekjente, in real life eller på facebook, er jo langt ifra kattefolk. Så ja, litt flaut..på en måte..men helsa har gjort til at jeg måtte gi opp hund og da ble det katt på heltid.


For meg er det viktig å ha en hobby. Og det er også viktig for meg å ha kjæledyr. Jeg vurderte det lenge, men til slutt gikk jeg inn i rasekattemiljøet og det var jo kjekt. Men det jeg erfarte i dette kattemiljøet var ikke bare hyggelig slik jeg trodde, slik jeg er vant til at folk vanligvis er i det normale liv. For hos noen, er dette kattemiljøet selve livet, og noen har ikke annet liv enn dette. Noen har det som en hyggelig hobby som de brenner for, for rasen sin del slik som blant annet jeg, og noen har det som et inntektsgrunnlag med 20-30 katter eller mer..eller mindre..og noen ser på alle andre som konkurrenter de må få av banen.. Det er så forskjellig .. Og det går gjerne på helsa løs med ryktespredning og faenskap i kjent kjerring-stil dersom man har noe som er bra og slik er det i alle hobbymiljø.


Og det er trist.. det er trist å se at det som kunne vært en fin hobby, blir ødelagt av noen få. Det fører til at man sliter med å verve folk til å melde seg inn i klubber. Det fører til at mange vegrer seg for å drive med hobbyen sin. Nye medlemmer blir pepret med kommentarer fra bedrevitere på forumer, og sånne ødelegger for så altfor mange der de tror de har det eneste riktige svaret på alt.. Nye "medlemmer" blir skremt av dette og melder seg dermed ut av miljøet. Så takket være internettet kan man være ekstremt aktiv i sin iver i hobbyen sin..så til de grader at det ikke gagner hobbyen i det hele tatt.


Men det er leit at folk i hobby-miljøer maner til drama og bruker godtroende folk som brikker i et utspekulert spill! Ikke alle tar ting med en klype salt heller. Noen tar det de hører, med en overdose sukker! De svelger digre sukkerklumper og godter seg rått og til kraftig tannverk, over andres uheldige erfaringer. Og erfaringene står i kø i dette miljøet. Der kan nemlig en personlig sak mellom kunn 2 mennesker, oppstått pga vennskaps-brudd og typisk kvinne-drama, bli en sak som følger deg over sjø og land, hand i hand, år etter år! Og spredt til alle som vil lytte til det. Og du blir faen meg aldri kvitt det heller!


Jeg har selv erfart, at om du er aldri så seriøs, om du er et aldri så ålreit og ærlig, hjertegodt medmenneske, så vil der alltid være noen som av misunnelse eller humørsyke, forsøker å ødelegge ditt rykte. Og slike vinner gjerne fram. For dessverre er der mange som nærer seg på slikt. De lever og ånder for det. Det blir kaldt i helvette før den dagen kommer at de slutter å ånde for det. Folk som en gang ville kjøpe katt av deg, kan like fort snu seg til å bli høyesterettsdommer klar til å dømme deg nord og ned i ulønnet komite-arbeid! De går aldri videre i livet! De vanner og gjødsler og verner om et forbannet rykte som en sjelden blomst de kan vise frem hver gang noen gidder å lytte!


Det kan være underholdning til de grader kan jeg fortelle deg. Jeg har ledd meg skakk mange ganger, av folk som ikke ser hva de driver med. Men jeg har lært meg forskjellig med tiden. Jeg holder meg unna folk som maner til drama hele tiden, ved å oppføre seg frekt mot andre, lyve om andre eller slike som leter etter ting å misforstå og skylder på andre for å ikke klare å kommunisere. Slike gidder jeg ikke å menge meg med! Og jeg skiller ut de som faktisk lytter til rykter og slarv og dømmer for noe som ikke har et fnugg av sannhet i seg fremfor å lære folk å kjenne! 


Det er skuffende å erfare ting i livet, slik er det jo bare. Ingen kan forvente at alle skal like alle. Men jeg forventer egentlig at folk har ryggrad, eller i det minste jobber hardt for å prøve å få det. Det er skuffende når oppegående folk bøyer nakken og lusker seg unna når de ser at andre sverter og misforstår med vilje for å skape drama. Å være passiv mobber, er vel ikke noe å være stolt over. Likevel forsøker jeg å forstå at ikke alle orker å stikke fingrene i vepsebol. Jeg forsøker å forstå at ikke alle klarer å stille opp for andre. Og i visse miljø ser man slikt ekstra godt. 


Heldigvis, trenger ingen å menge seg med slike uviktige personer som ikke vedkommer en..folk en ikke kjenner og knapt har møtt..Det virkelige livet er altfor kort til det, det vet jeg alt om. Livet er vakkert og kostbart. Og kjæledyr topper hyggen for noen av oss, og det skal være koselig å drive med dyr. Men noen har ikke bedre ting å ta seg til i livet sitt, enn å gjøre det surt rundt seg, og det helt uten å se selv hvordan de ødelegger sitt eget navn og rykte med å være ufine mot andre. Underholdning..rett og slett..

Og jeg ler... 



~Eva Kristin~

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar