torsdag 4. februar 2016

Jeg er som havet..

Fra Alnes, Godøy




I somme stunder forestiller jeg meg selv som et hav… noen ganger rolig og flat og bare avventende.. blikkstille.. Av og til føler jeg meg nesten litt fin, der jeg glitrer i solen og speiler meg selv … når ingen ser meg.. og ingen sammenligner meg.. Der ligger jeg stille og rolig.. det er nesten en sjeldenhet.. og hva venter jeg på?.. nei si det.. karma kanskje? Eller kjenner jeg det bygger opp til noe? noen bygger opp til noe? Er det bare stille før stormen? eller kanskje venter jeg bare på en liten bris som skal lede meg videre.. Videre mot nye spennende møter med livet og øyeblikkene..

Av og til er jeg truende mørk, med skummende voldsomme bølger i rasende stormfulle kast, i det jeg engasjerer meg i ting jeg føler er viktige.. eller når jeg føler for å forsvare noen.. eller meg selv.. opplever urettferdigheter mot andre.. eller meg selv.. Og jeg klarer ikke å stilne stormen og ignorere, slik man etter boken skal gjøre.. jeg er bare så enkel.. jeg lar følelser løpe av med meg.. jeg er en sterk motstander som ikke så lett lar seg tøyle når urett blir begått..jeg buldrer over de som utfordrer meg med løgner.. og glemmer å følge boken.. jeg glemmer å ignorere..

Av og til kommer jeg bare med småskvulpende godlåter, som seg hør og bør når livet går sin gang, jeg bare henger på og er ganske fornøyd med tilstanden der og da og har noenlunde livskvalitet i hverdagen.. jeg kan klukke litt her og klukke litt der.. uten de store temaene.. jeg bare er.. 

Alltid i bevegelse.. og jeg er ofte beveget, for jeg er et følsomt hav, men også et hav fullt av liv og mange opplevelser.. og alt jeg møter farger meg.. alt ettersom hvilke strømmer som forsøker å dra meg med.. sort hav.. blått hav..grønt hav.. det kan være milde strømmer, velkjente, trygge og til å stole på.. det kan være harde uregjerlige strømmer.. tunge strømmer.. som sliter og river i meg.. merker meg for alltid.. og så har du de farlige understrømmer, det er verstingene.. Det er de du ikke ser og merker før det er for sent.. de som suger til seg alt og vil dra meg til bunns av eget begjær for å heve seg selv.. eller som tar fra meg en del av hjertet..farlige understrømmer som overmanner meg et øyeblikk.. som krever all min styrke for å komme meg bort fra.. 

Jeg er et hav som helst vil følge milde strømmer.. jeg liker de best.. de som stryker meg lint på kinnet, eller går støttende ved min side.. de som ikke binder meg, begrenser meg, fordømmer meg, men som vil meg godt og tror på meg, lar meg være den jeg er, lar meg flyte fritt, snakke fritt og lar meg dra til nye horisonter med støtte og forståelse, som gleder seg på mine vegne i mine nye retninger, som lar meg se nye soloppganger slik jeg selv velger dem.. 

Av og til føler jeg meg som et hav. 
Men somme tider savner jeg de milde strømmene..

~Eva Kristin~


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar