lørdag 6. februar 2016

Ingen vet hva morgendagen bringer. . . I know all about it..




Elsk som om du ikke opplever morgendagen..


Vi vet ikke hva morgendagen bringer. Men vi vet at vi ikke lever evig. Vi er som ei røyksky som dukker opp for ei lita stund, men som garantert vil gå i oppløsning og forsvinne.. En eller annen gang..

Vi vet ikke hva morgendagen bringer. Livet og døden er det eneste sikre vi vet. Og så er det opp til oss å putte et godt leven imellom disse. Et innholdsrikt liv. Vi lever hver eneste dag. Inntil vi ikke gjør det lenger. Igjen og igjen, lever vi. Det er bare døden som kommer en gang. Og den er endelig. Point of no return. Punktum finale. 

Jeg vet at livet kan blåses ut ved et lite vindpust. Slik både mine brødre og min far forlot verdenen brått og brutalt. Et knips..så var de borte. Det endret meg voldsomt. Og som mor ble jeg overbeskyttende. Og streng. Men jeg lærte bedre å sette pris på hver dag jeg og mine våknet til en ny dag. Ikke alle får den muligheten og gleden. 

Jeg vet hvordan sorgen kan etse seg inn i sjelen. Sorgen over tap. Sorgen over mistet kjærlighet. Brutte løfter. Følelser. Flodbølgens herjinger. Man vil gjøre seg hard. Og ikke slippe noen inn. Men til hvilken nytte er det? Det er bare ensomhet som er resultatet. Jeg vet det, men jeg er ikke så flink til å lytte til mine egne råd..

Bekymringer for livet vil jeg alltid ha. Frykt for å miste noen jeg er glad i. Og jeg bærer på forferdelig mye frykt for mine sønner som er så nyskjerrige på livet og prøver ut alt, som de unge menn de er. Det er mange tunge netter med tanker, for en mor som vet så inderlig vel hvor skjørt livet er. Men slik er den, denne livets karusell. Å slippe taket har sin pris. Men vi kan ikke eie et annet menneske. Ikke engang våre egne barn. De er bare til låns. Og de må få prøve vingene sine så de kan styrke dem og få vingeslag som er kraftfulle nok til å bære dem over land og strand. Ut på eventyr.  


Mitt råd er LEV. ELSK. Våg å slippe kjærligheten inn. Våg å åpne deg for noen. Våg å ta sjansen på å miste den du elsker. Elsk som om du aldri vil se din kjære igjen! Men våg også å gi slipp...




WHO KNOWS WHAT TOMORROW MAY BRING

~*~*~*~*~

Who knows what tomorrow may bring? 
Magical rainbows have always been there. 
We don't know when they'll appear.
Our is a future of promises made.

We don't look back and there's no need to fear all the
Rain clouds and thunder, the dark and the gloom.
They're not a part of the scene.
We'll hold our heads far above stormy clouds
To see what tomorrow may bring

Starlight and moonbeams appear everywhere
Casting a magical spell.
Voices in harmony fly through the air
Filled with a song that we all know so well

Til that moment of silence when no one may speak.
Suddenly everyone sings.
Wondering, wandering, waiting to know..


To see what tomorrow brings.


~Dennis Sidney Martin~
.

1 kommentar:

  1. Mitt råd er LEV. ELSK. Våg å slippe kjærligheten inn. Våg å åpne deg for noen. Våg å ta sjansen på å miste den du elsker. Elsk som om du aldri vil se din kjære igjen.
    Så sant,så sant. Vakkert Eva.

    SvarSlett