torsdag 4. februar 2016

Ego og selvbilde i et nøtteskall..




Hva gjør at et menneske kan oppfatte et annet menneske helt totalt annerledes enn andre? La oss si at en mann møter to personer. Person A oppfatter mannen som overfladisk, sjølopptatt, egoistisk og bare opptatt av å fortelle hva andre gjør feil. Person B oppfatter mannen som veldig reflektert over seg selv og livet rundt, omtenksom, åpen og ærlig.  Hvordan er det mulig at ett og samme menneske blir oppfattet så forskjellig av to forskjellige mennesker? 

Jeg tror at vi sender ut signaler ubevisst alt ettersom hvilke sjølbilde vi har. Jeg tror at når vi står forran et annet menneske, så oppfatter begge to hverandres ego, hverandres personlighet der og da. Det kan være hverandres stengsler, eller hverandres evne til å fordømme. Og stenger du for den ekte deg, så vil du ubevisst prøve å stenge for egoet til den du har forran deg. Når person B møter denne mannen, så er B lyttende og signaliserer ut forståelse, kjærlighet og medmenneskelighet. Dette oppfatter mannen, noe som igjen fører til at han våger å være seg selv, sårbar, ekte, den han virkelig er. Og dermed har man to forskjellige oppfatninger av et og samme menneske. 

Vi kler oss med masker og bygger murer. Det er gammelt nytt. Vi former oss, alt ettersom hvilke mennesker vi senser at vi har forran oss, tror jeg. Vi kler oss etter "været" vi møter. Og det resulterer i nettopp dette at noen kan ha så totalt forskjellige oppfatninger av mennesker. 

Og hva er den sanne oppfatningen? Jo det er den som person B oppfatter. Den som får mannen til å våge å være ekte tilbake. Å våge å være seg selv. Så hva er mottoet? Vær ekte mot den du møter men ikke minst, vær ekte mot deg selv! Det er viktig.

Det er ofte slik tror jeg, at dersom du misforstår andre til stadighet så bør du ikke gå rundt og snakke negativt om det mennesket. Du bør gå i deg selv. Det er der svarene ligger. Det er din egen feil at du misforstår andre eller ikke ikke klarer å kommunisere med andre. Det er du selv som har valgt å misforstå. Du bør spørre deg selv hvorfor du ikke våger å slippe ned murene dine. Spør deg selv hvorfor du er sånn på vakt og hvorfor du oppfattes som en som må vri og vende på alt som sies. Du stenger for egoet ditt tror jeg. Du stenger for det å være ekte, det å være deg selv, den sårbare, den enkle, den vanlige, den som er som de fleste andre, herlig uperfekt.

For å få frem det beste i oss selv, så må vi våge å akseptere oss selv som vi er. Se og akseptere oss selv og egoet vårt. Og være fornøyd med det. Da slipper vi å signalisere til andre at vi er sånn på vakt. Husk at det er vondt å stadig være gjenstand for å bli analysert og diskutert i dine små grupper av mennesker. Det er vondt å stadig bli fordømt eller misforstått pga kanskje dine egne feil. Og det er leit når de med dårlig selvbilde hele tiden forsøker å fremstå som noe bedre enn andre og dermed fordømmer gode folk. Du trenger nemlig ikke strebe etter å være bedre. For du er bra nok akkurat som du er.


~Eva Kristin~



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar