torsdag 31. mars 2016

Fra Hildre/Gamlemshaugen mot Vigra/Molnes til venstre, Lepsøya til høgre i bildet.
Vi mennesker er noen kopimaskiner av og til..Ganske ofte egentlig. Vi har så lett for å følge andre sine holdninger og meninger når vi er i flokk. Vi påvirkes av andre. Så hvis du menger deg med usunne mennesker, mennesker som er negative og opptatt av å sverte andre, og ondskapsfulle, så må du ikke forvente at du skal få et godt og positivt liv..Livet ditt blir nemlig formet av de energier de rundt deg påfører deg hele tiden. Bare prøve å legge merke til det. Du er egentlig ingen dårlig person, men du kan ta deg selv i å være mer ufin mot andre, fordi det er normalen i gjengen din. Du blir påvirket. Så hva kan du gjøre? Kom deg bort fra negative mennesker, hold avstand. Om du så må holde deg for deg selv. Og nyt naturen. Den er ren for både ondskap og negativitet. Uskyldig, god, vakker og upåvirkelig ...

Gå ut og skap minner ilag med naturen. Skap vakre bilder. Det er mitt råd.

~eva kristin~


onsdag 30. mars 2016

Har du lagt merke til .......




Har du lagt merke til.....
At de som finner stor glede i å såre andre, er de som er mest sårbare og ulykkelige selv? At de som kritiserer så voldsomt alle andre, er de som tåler aller minst kritikk? At de som lettest angriper er de som føler seg mest forsvarsløs?  At de som snakker høyest, er de som har minst å si? At de som er gjerrigst, er de som tar lettest imot? At de som stadig vekk føler intenst behov for å avslører andres feil, er de som sjelden bekjenner sine egne feil?

Har du lagt merke til …..
At enkelte mennesker alltid vil forsøke å ta kontroll over hva du skal føle og tenke? Har du lagt merke til at noen mennesker er dyktige på å påføre andre negative følelser? Har du kjent på dette at andre påfører deg negativitet og vonde følelser som du ikke ba om, kanskje fordi de sa noe negativt om deg eller dine, eller fordi noe negativt hendte deg pga noen andres gjerning? 

Har du lagt merke til.. 
At de negative følelsene kommer fordi du selv velger å føle dem? De kommer fra deg, du har selv skapt dem..Og bare du kan trylle dem bort. Bare du kan velge å ikke la negative hendelser styre gleden i hverdagen din.. Kjernen i temaet her er at andres væremåte, handlinger eller meninger vedkommer deg ikke. Andres meninger om deg betyr heller ingenting..Det er bare opp til deg å lære å tenke nytt. La negative tanker fare. Ignorere andres lidelser eller væremåter. Det er ikke ditt lodd i livet å gjøre andre glade eller heale andre før deg selv. Du må være din egen venn, din egen styrke før du kan være andres styrke. Gå inn i tankene dine og skap din egen positivitet. Det er i tankene dine at du skaper. Det er der, i dine tanker og dine følelser at du finner svarene og hjelpemidlene.

Har du forresten lagt merke til..
At noen setter pris på deg? At du er elsket? At du er spesiell? At du kan og vet veldig mye? At du er unik og at du er akkurat den du skal være? Bare du er du. Et mesterverk med en ubeskrivelig stor verdi..for deg selv og for noen andre der ute..Husk det! Minn deg alltid på det!

Ord for natten!

~Eva Kristin~

søndag 27. mars 2016

Modningstid




Alderen modner.. Som den årgangskvinnen jeg er, lærer jeg livets krumspring hver dag. Overgangsalderen har inntatt stuen! Jeg eldes, som alle andre, og tar meg selv i å mimre tilbake og frem til nå, for å forsøke se hva jeg har lært. Antagelig ikke så mye som jeg skulle ha lært. Der vil vel alltid være rom for forbedring. Men hey, livet er ikke over enda, så jeg antar at jeg vil få noen flere lærdommer i trynet. 

Men av det jeg har lært til nå, så tror jeg at jeg vil dra frem toleranse. Jeg føler at jeg er blitt mer tolerant med årene. Selvfølgelig vil jeg gjerne bli enda mer tolerant men jeg er på god vei! Kanskje når jeg er 90 så er jeg akkurat slik jeg bør være og smock! så dør jeg! *ler*


Det som er bra med min tillærte toleranse, er at jeg takler annerledeshet bedre. Vel, bedre enn før. De som ikke tenker som meg, lever som meg, ER som meg, de får være seg selv uten mitt engasjement. Før var jeg mer bastant. Kanskje takler jeg det bedre fordi jeg selv er i en alder der jeg gjør som jeg vil, lever som jeg selv vil, våger det jeg vil og tror på det jeg vil? Eller er det årene fra arbeidslivet i yrker med mye "menneskekontakt", som ambulansepersonell, helsesekretær, som fostermor, der man gjerne møter mennesker i spesielle situasjoner? Kanskje takler jeg det fordi jeg er et menneske med et langt liv med mye erfaring, fra både de mørke sidene ved livet og døden i seg selv? Kanskje pga livserfaringer som innbefatter traumer og sorger, og tap av nære, av harde barndommer, dårlige erfaringer med alkohol og rus i nære relasjoner, selvmord i nær familie, drukning, psykopatiske forhold, familie i oppløsning, erfaring med reinspikka ondskap i folk, det å plutselig måtte innse at helse og kropp ikke helt samsvarer med bruken? Kanskje får man et annet syn på livet da? Kanskje tolererer man annerledeshet bedre da? Kanskje! Hva tror du? Jeg vet. 


I tillegg til at man fødes med en viss personlighet i grunnbasisen, som menneske, og videreformes utfra disse livets utfordringer jeg har hatt, så tror jeg alt dette tilsammen har gjort meg mer tolerant ettersom årene har gjort hendelser lettere å "forstå" eller lettere å bearbeide. Og de livs-erfaringer man samler opp, kan man bruke til å hjelpe andre mener jeg. Snu det til noe positivt, istendefor å svartmale alt og synes synd i seg selv. Det fører bare elende med seg og det er bare en selv som lider under det. Ingen andre plages av at du har det trasig. Så velg positivitet, vær positiv.. det tenker jeg er lurt..

Jeg har ingen solskinnshistorie, men hvem har vel det hele tiden? Der er noen som har fått for seg at livet til enhver tid skal være så jævlig festlig, og en dans på roser, alt skal være enkelt og konfliktfritt, alt skal gå på skinner..Slik er ikke livet! take it or leave it! Jeg syns det er utrolig viktig å forstå at livet kan være alt annet enn en dans på roser, for de har ofte skarpe torner. Og det må vi også lære våre barn! Slik at de er forberedt. Og lykke er heller ikke en naturlig permanent tilstand som kommer av seg selv. Lykke er som små glimt av alt det store, mener jeg. Det er noe vi må finne og skape selv..i de små ting i hverdagen. Og da må vi kanskje jenke oss ned noen hakk for å kunne se dem? Man må ikke ha lykke til enhver tid for å ha et godt liv.


Så å jakte på det perfekte kan lede til mye elendighet. Livet er nemlig like uforutsigbart som været her på sunnmøre. Og hvis vi ikke takler livets små krumspring, hvordan i huleste skal vi da klare å takle de store humpene på livets vei? Alt har med holdninger å gjøre mener jeg. Innstillingen vår til livet.. Forventningene til livet. Senk dem! Senk kravene!

MEN, så ser jeg at jeg i mange tilfeller er mindre tolerant enn før også, på noen områder. Å forvente og kreve å få et perfekt liv, å syte og klage over all motstand man møter, å snurpe seg til fordi alle ikke er enig med en, å dra ting oppi nasen for raskt, å blåse opp ting til det ugjenkjennelige for å få sympati, å klage på alle verdens slags små ting, slikt blir jeg makeløst provosert av! Nå mer enn før! Folk som bare er ute etter å svartmale andre, som kritiserer andre for å heve seg selv, som stempler andre med et stempel de selv har laget etter sin misunnelige nase, folk som nedverdiger og håner andre, som baksnakker andre! Slikt tåler jeg ikke lenger. Og jeg tåler svært dårlig urettferdighet eller ondskap. Jeg tåler heller ikke manipulerende mennesker, humørsyke mennesker, jeg-vet-best-mennesker, fordømmende mennesker, egoistiske mennesker, som elsker å misforstå til enhver tid. Slike som ikke gidder å forsikre seg om situasjonen før de dømmer. Jeg orker ikke slike lenger. Null tålmodighet. Jeg kutter linen til dem tvert. Ut av sinn og ut av mitt liv, slett og blokker. End of story.

Livet gjorde meg slik...


Men jeg har funnet mine motto og min drivkraft i mine modne år. Ønsker om å hjelpe andre ved å dele erfaringer er en av mine greier. Det kan være sorgarbeid, det kan være annen bearbeidelse. Mine erfaringer er større enn hos mange. Men mine erfaringer kan komme andre til gode. Det er mitt håp. Evnen til å ønske å hjelpe andre til tross for at man ofte famler i mørket selv, er god å ha. Jeg tenker ofte at det må være en grunn til alt jeg har opplevd. Mine holdninger er skapt og formet etter det livet jeg har hatt og jeg er stolt av den jeg er blitt. Til tross for mine forbedringspotensiale. Hvem er vel perfekt? Ingen. Jeg trenger ikke suksess på rangstigen. Jeg trenger heller ikke så mange venner eller gods og gull. Jeg er fornøyd med en ring av blomster på fingeren, så lenge den er gitt i kjærlighet. Og jeg ser lykke i de små ting, i vakker natur, i fine bilder og vakre omgivelser i et hjem. Og jeg finner lykke i godheten i mennesker og ikke minst, godheten i de sjeldne EKTE venner jeg har. Kjærlighet, ærlighet, sannhet, og ekte venner er min drivkraft. Og slik eldes jeg.. 

tirsdag 15. mars 2016

Smådjevelen på hodet ditt !



Du er ditt eget speilbilde!

Hvem vil egentlig se seg selv skikkelig i speilet? Det er ikke alltid lett..For der ser du at tiden faktisk går, og du endres med den. Og enda verre, aldres med den. Rynkene kommer, mindre selvtillit ettersom bilringene kommer, du ser dine egne feil og du ser også i dine egne øyne alle de tabbene du har gjort, og alle de prøvelser du har vært gjennom. 

Men der er mye selvhjelp i det å se innover seg selv. For med bruk av speil kan du reflektere over følelser og tanker du får når du ser deg selv i speilet. Hva sier hjertet og hva sier den kritiske negative smådjevelen som sitter på hodet ditt og lager faen. Hvordan bli kvitt den smådjevelen en gang for alle? Jeg tror at alle de negative tankene våre om oss selv, er tillærte. Og for å få bukt med dem så tror jeg det er viktig å snakke med seg selv faktisk. Repetere for seg selv at en er verdifull. 

Da bygger du på med bedre og sterkere grunnmurer oppå disse ødelagte negative selvkritiske følelsene. De forsvinner litt om litt, av tyngden av de positive sterke byggeklossene. Tenker jeg. 

 Men å tenke positive tanker er ikke alltid nok. Du må gjerne si dem høyt også :) Jeg har stor tro på at man kan klare å snu alle disse negative tankene man har om seg selv på det viset. Og en fin liste kan se slik ut: 

-Jeg er herlig uperfekt og godtar meg selv akkurat som jeg er!

-Jeg har mange positive sider som jeg elsker!


-Jeg har mange negative sider som jeg er kjempedyktig til å bearbeide!


-Jeg er veldig følsom og det er en super egenskap!


-Jeg er veldig flink til det jeg gjør, og klarer det jeg vil klare!


-Jeg er en skapende kreativ kvinne og et hjertegodt medmenneske!


-Jeg har en kropp som bare er min og den er helt kjempefin!


-Jeg har rynker som passer helt perfekt til mitt ansikt!


-Jeg er den jeg er! En super kvinne!




Prøv dette og jeg garanterer deg at du vil føle deg bedre etterhvert! 

Vi må huske på det, at der er mange barn som i tidlig alder har blitt oversett eller kritisert mye og det er derfra vi har bygget inn i oss disse negative båndene. Vi har lært at vi ikke er særlig betydningsfulle. 

Det kan være bare så små ting som at du kommer for å vise en tegning, og vedkommende overser deg fordi man er opptatt med å lese avisen. Når dette skjer gang på gang får man en erfaring av at man ikke er særlig betydningsfull.

Det kan være at man er kjempehappy og er glad for noe men blir bedt om å være stille. Noe som bekrefter at man ikke skal vise følelser, at det er galt. 

Det kan være man gråter fordi man har slått seg og får beskjed om å slutte å gråte og så får man en kjeks som belønning. Og slik skaper man jo trøstespisere. 

Man lærer altså ikke å bearbeide følelser som barn og da er det ikke rart man sliter litt med følelser som voksen. 

Og i tillegg så tror jeg at man ofte gjør seg ydmyk og stakkarslig i settinger, eller gjør seg litt som en klovn, når man har et bilde av seg selv som mindre vellykket. For slik får de bekreftelsene som man selv har på seg, at man er en teit person, at man er et dårlig menneske, at man er mislykket eller bare sånn passe god. Man skaper situasjoner som gir de bekreftelsene man tror om seg selv. 

Folk legger rett og slett ikke merke til deg eller tar deg ikke i respekt, fordi du selv ikke gjør det! Husk at det helt ok å være sånn passe god! For det er slik vi er alle. Akkurat passe god nok, og akkurat passe stor nok for oss selv!



~Eva Kristin~

mandag 14. mars 2016

Impulsiv poesi om kjærlighet



Å elske og bli elsket..det er lindring..
det smører livets mange arr
med varmende krem...
slik at arrene blir myke..
og sjeldnere lar seg rippe opp
eller bli såre.. kjærlighet er lindring..

Og trygghet..
kjærlighet er trygghet..
det kler deg med en stor varmedress..
som tåler både regn og storm..
en varmedress med plass til 2..

Kjærlighet er styrke...
man blir sterk av å bli elsket..
man har noen å gå stegene ilag med..
noen å skyve lasset ilag med..
noen som kan strekke ut en hånd og puffe deg opp den siste bakketoppen..
kjærlighet er så absolutt styrkende..

Kjærlighet er vakkert..
det avler det vakre..
både utenpå og inni..
for det du gir, får du igjen..

~ Eva Kristin~

Lykkeformel



Jeg vet ikke om jeg har skrevet inn denne formelen her på bloggen før, jeg har lagt den på min facebook ihvertfall. Men ihvertfall, denne bruker jeg ofte. Jeg leser den ofte som en slags terapi for meg selv. Det er alltid viktig å minne seg selv på livet og hvordan takle dets utfordringer best mulig. Både som medmenneske og som den du vil være selv. Så her er den. Noter den, kopier den og la den være synlig for deg daglig. Det funker!

L Y K K E F O R M E L 

1. Vær glad i noen (noen som gjengjelder det!) Har du ingen, så vær glad i deg selv. Du kan ha mye moro med deg selv.. 

2. Bli begeistret og entusiastisk mye oftere! La begeistring være drivkraften som pusher deg framover i livet. Ta frem barnet i deg oftere og le av deg selv og dine feil og mangler!

3. Godta at livet ikke er perfekt! Aksepter at du ikke er perfekt, men se at du er herlig uperfekt! Aksepter at du ikke alltid strekker til og at det er HELT ok! Vær glad i deg selv for den du er.

4. Ha gode venner, i det minste ha noen veldig få du trives i lag med og stoler på. Kutt ut de som utnytter deg og er falske! Forresten, kutt ut de som er falske mot andre også..du står nok for tur på deres liste...

5. Sørg for en god dose sex! Viktig! Viktig! Er du alene..ja, så er jo ikke det noen hindring?

6. Vær litt aktiv! Ikke nødvendigvis utsette deg for alskens fjellturer og treningsstudioer, men også mentalt aktiv. Det ligger i ordet..

7. Vær et godt menneske!! Ikke gå inn for å være ufin mot andre, ikke tråkk på andre for å heve deg sjøl! Finn deg heller ikke i å bli behandlet som dritt! Si fra! Og gå derifra!

8. Lev med god samvittighet!  Så lenge du har gjort ditt beste så er det mer enn godt nok. Husk at dårlig samvittighet gir deg mindre livskvalitet...

9. Utfordre deg selv, men på et nivå du mestrer! Slik kan du nyte gleden av det å mestre. Og den gleden vokser du på og dermed får du lyst til å mestre enda mer! God sirkel!  

10. Forsøk å se det positive i hendelser som tilstøter deg. Da kan du få mye morro! Se også det positive i tilbakemeldinger. Ikke heng deg opp i det du ikke liker! For det kan du ikke gjøre noe med alikevel...

Husk at vi har bare dette livet! Lev det! Og utnytt det for alt det er verd! For brått kan alt forandre seg..



~Eva Kristin~