mandag 4. juli 2016

Å blomstre som den man er..





Tekst:
She's faced the hardest times you could imagine
And many times her eyes fought back the tears
And when her youthful world was about to fall in
Each time her slender shoulders bore the weight of all her fears
And a sorrow no one hears still rings in midnight silence, in her ears

Let her cry, for she's a lady
Let her dream, for she's a child
Let the rain fall down upon her
She's a free and gentle flower, growing wild

And if by chance I should hold her
Let me hold her for a time
But if allowed just one possession
I would pick her from the garden, to be mine
Be careful how you touch her, for she'll awaken
And sleep's the only freedom that she knows
And when you walk into her eyes, you won't believe
The way she's always paying for a debt she never owes
And a silent wind still blows that only she can hear and so she goes



Min favorittsang for tiden. Teksten er vakker..og treffende.. Jeg kjenner meg igjen. 


Jeg har levd et liv med mange veier og fartshumper, svinger og bakker. Mange erfaringer sitter igjen men jeg bruker disse erfaringene til noe positivt. For min egen del. Og for andre.

Der har også vært utrolig mange gleder i livet mitt, heldigvis flere gleder enn sorger. Det å bli mor var selvsagt den største gleden. For meg var det en gave større enn noe annet. Jeg har vært streng hønemor. 


Jeg har vært bekymret, jeg har vært sterk og stolt for dem, men det var fordi jeg vet at livet brått slår til uventet og brutalt og vips så er det borte det du aldri trodde du skulle miste. 

Og av livet, lærer jeg stadig. Gang på gang erfarer jeg opplevelser som enten blir en berikelse eller en dyrekjøpt lærdom. Der har vært rolige stunder i livet og ro er noe av det jeg setter mest pris på. I dag har jeg det veldig godt som nyskilt. 


Jeg har lært ufattelig mye. Blant annet at ord, de betyr forsvinnende lite..de betyr faktisk ingenting..De er bare ord..Det er handling som definerer et menneske..Ikke si det til meg, vis meg det! Fysisk..

Jeg kommer nok ikke til å tro på ord så lett i fremtiden..Den som kommer nær meg, må gjøre seg det fortjent i handlinger.. En handlingens mann, kan gjerne få følge meg videre og jeg tror nok jeg finner en som fortjener meg og som jeg fortjener tilbake..

Men alt i alt, så er jeg takknemlig for min evne til å reise meg, min evne til å klare meg selv, være selvstendig, min evne til å tenke positivt, snu det negative til noe jeg kan dra fordeler av. 


Jeg har også hatt utrolig mange som har støttet meg når jeg har snublet og vaklet, mange har vært der for meg. Det har gitt meg stor drivkraft og pågangsmot. 

Jeg har funnet styrke i så mye. Min egen optimisme. Min positivitet. Min livsglede. Og jeg kjenner krigeren i meg som har bygd seg opp og funnet sin plass i frontlinjen, klar med sverd og brynje! Jeg har kjent muskler i meg, bli større, og jeg kjenner meg nesten uovervinnelig av og til. 


Jeg er en løvinne! Jeg er en kriger. Og jeg reiser meg gang på gang! Jeg kommer aldri igjen til å forandre meg for andres skyld. Jeg skal være meg selv. Og blomstre som den jeg er, rope ut når jeg ser urettferdighet, forsvare de som trenger det, og sloss for de jeg er glad i. Inkludert meg selv.