tirsdag 6. september 2016

Jeg er den jeg er...



Jeg er den jeg er og jeg er sterk nok til å stå for den jeg er. 

Jeg liker å se bra ut og kle meg feminint. Jeg liker å være kvinne. Jeg er sensuell. Og jeg er ekte. Jeg er selvstendig og en fighter. Jeg er sterk og sta. Jeg klarer meg selv men liker alikevel å bli tatt vare på. Jeg er litt gammeldags i tankesettet. Jeg liker at menn skal ta vare på sin kvinne. Jeg liker tanken på å bli beskyttet av en sterk mann. På samme tid føler jeg at en kvinne skal ta vare på mannen sin slik hun kan det best. Om det provoserer deg, så stay away..

Jeg liker ikke drama og holder meg unna det. Slikt gir bare energitap. Jeg blir gjerne med på en diskusjon, gjerne en heftig en også, men jeg skyr konflikter og krangler for jeg vil helst ha ro i livet mitt. Det er dessuten helt unødvendig å krangle. Om du er uenig i det, så stay away... 

Jeg vil reflektere. Jeg vil filosofere. Jeg vil lese. Jeg vil eksprimentere. Jeg vil reise. Jeg vil oppdage. Jeg vil undre meg over skaperverket og livet. Jeg vil omgås positive folk. De som kan tilføre meg nye impulser. De som er humørfylte. De som løfter meg. Jeg vil mye og jeg ER mye. Og jeg kan være mye mye mer! Med de rette menneskene rundt meg.. Om det skremmer deg, så stay away..


Dette er litt av meg og jeg liker å bli respektert for den jeg er. Jeg klarer ikke å spille en annen. Jeg kan ikke være noen andre fordi alle andre er nemlig tatt. Om du ikke klarer å respektere meg, så stay away..

Jeg er den jeg er og jeg våger å være den jeg er.. Ingen skal få temme meg til å bli noe annet. What you see is what you get.. take it or leave it..

 


Et forhold til besvær..eller begjær


Ting skjer uten at vi kan styre det eller være helt forberedt..Slik er det med forhold også. Følelser må respekteres.

Og hos noen oppleves brudd som rene skjære lyn-nedslaget..Man er skikkelig uforberedt, og mange står igjen som et stort spørsmålstegn fordi partneren forsvinner ut døra uten en forklaring til tross for alle slags kjærlighetserklæringer bare dager i forveien. Poff..så er han borte. Og du får ikke bearbeidet noe. Var det meg som gjorde noe feil? Var jeg ikke bra nok? Pen nok? Slank nok? 

Da er det bare en ting å gjøre. La det fare! Det som er skjedd har skjedd, og det er til det aller beste, tro meg! 

Det er ikke alltid vi kan få svar her i livet. Den døra som ble smelt rett i fleisen på deg, lukket seg så brått fordi det ble gjennomtrekk av andre ting. Og hvis du ikke lar den døra forbli lukket og låst, så kan ikke andre dører åpnes for deg. De vil smelle igjen på samme viset, pga vind-trekken ...skjønner du? Du MÅ lukke døren til fortiden!! Og når du innser det, kan hva som helst åpne seg for deg! Og så ser du ting mye bedre når du får ting på avstand.

Men hva er det med forhold som gjør at det skjærer seg..og hvordan velger vi partnere? Ligger det noe i dette at vi finner partnere som er lik våre foreldre? Eller som oppfører seg slik våre foreldre gjorde? Jeg tror det ofte kan være slik..ikke alltid men ofte.. Og dersom du da er så uheldig å ha hatt en barndom som var vanskelig og hadde uforutsigbare foreldre, og du ble vant til å være redd og på vakt hele tiden, så lærer du at det er din form for kjærlighet og omsorg. Så når du blir kjent med en partner som oppfører seg utrygt, uforutsigbart, turbulent, ja så tolker du det som kjærlighet..

Og dersom du vokste opp med en far som du måtte kjempe hardt for å få oppmerksomhet fra, eller kjærlighet fra, kanskje fikk du det aldri, ja så finner du ofte en mann som ikke gir deg bekreftelser på at du er bra nok.. Og har du dårlig selvtillit så finner man seg ofte en mann som  hele tiden trykker deg ned psykisk.. Det er utrolig men slik er det ofte..det har vist seg gang på gang.. Det å være en forståelsesfull person, åpen og ærlig og god og flink, spiller av og til ingen rolle om du treffer feil person..for det kan ofte føre til at det bare blir du som tar hensyn i forholdet..du blir utnyttet..Så det er mye en må lære seg å se i jakten på en partner..Og det er slett ikke enkelt.. 

Men det som er så bra med dette livet, det er at man lærer hele tiden. Man erfarer. Man notere seg ned opplevelser i bakhodet. Man noterer seg væremåter, hendelser og personligheter, slik at man kan se faresignalene tidligere neste gang..Og det er kjempeviktig! 


Husk at det er bedre å stå alene og være sterk, enn å stå sammen med noen og føle seg tappet ! Og en dag finner du en som ser kvalitetene dine og verdsetter dem. En som har de sterkeste følelser for deg, og som ser deg for den du er og respektere deg for det. En som er villig til å kjempe for deg, forholdet og livet sammen. En som er en skikkelig MANN! 

En dag står han der og gliser sjenert til deg..